Plast ble oppfunnet for rundt 100 år siden, men det var først etter krigen at det begynte å ta av i Norge. Det ble introdusert på forbrukermarkedet som et vidundermateriale, som kunne erstatte dyrere og tradisjonelle materialer uten å råtne, knuse eller slites, skriver Niva (Norsk institutt for vannforskning).

I dag er vi omgitt av det. Vi ser øyer av det ute i verdenshavene og vi leser om hvaler og fugler som blir funnet døde med plast i kroppen. Det lages tv-program, det settes i gang store ryddeaksjoner, matbutikker kutter emballasje og flere land forbyr syntetisk plast.

Midt oppi dette står produsentene, de som lager det som nærmest blir sett på som et skjellsord for tiden. Blant dem er Tommen Gram som har holdt på med produksjon i Levanger siden 1949.

Her produseres emballasje for dagligvarehandelen og plast til industri og byggnæringen. Innherred møter markedssjef Jan Brunborg i fabrikken i Halsanveien. Han sier det er sjeldent at de som driver med plast får muligheten til å uttale seg om temaet.

–Vi synes det er leit at det har kommet så mye negativt, men det er viktig å ha fokus på det. Det gjøres mye mer med plast og emballasje enn det som kommer fram i media, sier han.

–Ubrukelig

Brunborg karakteriserer plast som et viktig produkt, bare man bruker det på riktig måte.

–Også må vi sørge for at plasten kommer tilbake dit den skal, og ikke ut i naturen. For meg som er bestefar er dette viktig, jeg ønsker jo at barnebarna mine skal få en bra oppvekst, sier han.

Hvordan skal vi få til det?

–I Norge har vi innsamlingssystemer gjennom GrøntPunkt som fungerer bra. Hvis man ser på de ekstreme mengdene som ligger på kysten for eksempel, kommer det ofte fra land som ikke har slike systemer. Jeg tror mange båter som går forbi har en tendens til å slippe det i sjøen, i stedet for å betale avgifter til deponi på land.

Brunborg forteller at finnes produkter av biobasert råstoff som er nedbrytbare. Blant annet matavfallsposer basert på mais.

–Nedbrytbar plast er bra dersom den først havner i naturen, men hvis du får dette sammen med annen plast som gjenvinnes, vil alt bli ubrukelig for ombruk, sier han.

Slik ser plastgranulat ut. Et råstoff som fabrikker bruker til produksjon av nye plastprodukter.

Det han kaller vanlig plast er laget av fossilt råstoff. Globalt sett står dette for omtrent like store klimagassutslipp som all flytrafikk, skriver miljøorganisasjonen Zero. I dag håndterer Tommen Gram cirka 15 000 tonn plast i året. Når det skal lages produkter og emballasje blir plasten blåst opp til store ballonger, rulles deretter i maskiner og blir så til en folie.

Plasten blåses opp til store ballonger, rulles i maskiner og blir til folie.

Plastpose-debatt

Når man snakker om plast har spesielt bæreposen fått et veldig negativt syn. Under en omvisning ved fabrikken i Levanger er det en egen maskin som lager disse. Brunborg mener derimot at plastposen er en av de mest effektive innsamlingssystemene vi har.

–Det er den vi kaster søpla vår i, og når den kommer inn til gjenvinningsanleggene rives den opp og sendes tilbake til oss, slik at vi kan bruke det resirkulerte råstoffet flere ganger. Det kom en rapport fra Danmark som viser at du må bruke bomull eller nylonbasert handlenett rimelig mange ganger før du forurenser mindre enn en bærepose gjør, sier han.

Ved fabrikken i Levanger produseres mange plastposer. Brunborg mener dette er et av de mest effektive innsamlingssystemene vi har.

Han understreker at problemene oppstår når posen, eller hvilket som helst plastprodukt, ikke kommer til gjenvinningsstasjonene.

–Det er det stort sett mennesker som er årsaken til. Det er veldig negativt når den først havner i naturen, det er produkter som kan gjenvinnes og brukes om igjen på en miljøvennlig måte, sier han.

I 2017 innførte handelsnæringen i Norge plastposeavgift, som følge av et EU-direktiv. Dette pålegger Norge å iverksette tiltak for å kutte bruken av plastposer. 50 øre fra hver pose går nå direkte til Handelens miljøfond og brukes til miljøtiltak. Det produseres i dag rundt én milliard plastposer til dagligvarehandelen, dermed vil rundt 400 millioner kroner i året med dagens poseforbruk gå dit.

Taper dere penger når plastforbruket går ned?

–Jeg tror ikke vi mister omsetning hvis vi er flinke til å bruke de riktige plasttypene. For oss er det viktig å være med i utviklingen av nye typer, som er mer miljøvennlig og som kan ivareta varene på best mulig måte, sier han.

Frykter økt matsvinn

I forrige uke ble det også kjent at flere norske dagligvarekjeder fjerner plastemballasje fra frukt og grønt. Til sammen er det snakk om cirka 400 tonn plast.

Hvordan vil dette påvirke dere?

–Jeg tror ikke det vil påvirke oss. Vi ønsker ikke å bruke mye plast, vi ønsker å bruke riktig plast. Vi vil bruke det som ivaretar produktet på best mulig måte, og hvis det betyr mindre plast, så er det riktig, sier han.

Brunost-emballasjen er blant det som lages ved fabrikken i Levanger.

Brunborg er enig i at det kan være overforbruk. Han frykter derimot at matvarer uten forpakning vil føre til økt matsvinn, da oppbevaring i riktig plastemballasje øker holdbarheten.

–Hvis vi ikke skal pakke noen varer, må vi løpe til butikken hver dag og vi må bytte ut varer mye oftere. Det kastes for mye mat allerede, så vi er redd for at det blir mer avfall. Det er heller ikke positivt. Jeg tror det å bli flinkere til å bruke riktig plast og riktig pakkemetode, slik at du får bedre holdbarhet på produktet, er positivt, sier han.

Miljøvennlig dampsperre

Plast er et relativt ungt stoff og dermed er det fortsatt mulig å gjøre mye med det, for eksempel å gå vekk fra fossile råstoffer og over til fornybare. Det er positivt for produksjonen og utslipp av for eksempel Co₂. Tommen Gram har lenge jobbet med tiltak for å redusere bedriftens miljøavtrykk.

I fjor ble de først i verden med miljøvennlig dampsperre, som er laget av fornybart biobasert råstoff (sukkerrør). Dampsperre er en plastfolie som brukes i vegger og gulv for å hindre fukt i bygningskonstruksjoner.

Tommen Gram ble først i verden med dampsperre av sukkerrør. Den brukes blant annet til å unngå fukt i konstruksjoner.

Fabrikken prøver også ut et resirkulert råstoff basert på blant annet fiskegarn og tauverk.

–Vi jobber tett med ulike forskningsmiljøer som Sintef, NTNU, Forskningsrådet og Østfoldforskning og miljøorganisasjonen Zero. Vi ønsker å selge plast, men vi vil selge riktig plast, sier han.

Bedriften jobber med å få større andel av plasten sin til å være laget av fornybart råstoff. Zero skriver at en slik omlegging er et viktig klimatiltak som kan gi store utslippsreduksjoner.

Brytes ikke ned fortere

–Vi merker alle våre produkter med resirkulert merke, og da er det viktig at forbrukeren er flink til å bruke og levere disse til miljøstasjoner, sier han.

Per i dag vil det bli dyrere for kundene å kjøpe produkter laget av dette. Det er fordi fabrikken ikke har like stor tilgang på for eksempel råstoff basert på sukkerrør, som i dag importeres fra Brasil. Foreløpig er det ikke mye fra fabrikken i Levanger som er laget av fornybart råstoff, da det er relativt nytt. I dag kan deres «wraps», som man finner rundt ølbokser for eksempel, være laget av det. De jobber også med flere nye produkter.

Hvis disse produktene havner i naturen, vil de brytes ned fortere?

–Nei. Fornybart råstoff basert på sukkerrør har de samme egenskapene som plast av fossilt råstoff. Det er i produksjonen at det påvirker miljøet på en mer positiv måte. Forsøplingen er jo menneskebasert, alle typer produkter som kommer i naturen er negativt så lenge det ikke kan brytes ned.

Kan vi leve i en plastfri verden?

–Nei, det tror jeg ikke. Det er viktig å understreke at vi ikke ønsker plast i naturen. Vi er innforstått med at dette ikke kan foregå og fortsette. Men vi kan bruke plasten mer riktig og ta vare på den på en annen måte, sier han.