Arnold Berg (92) kom hjem til et iskaldt hus da han ble utskrevet fra sykehuset 10. mars. Det kunne fått fatale konsekvenser.
Den snart 93 år gamle mannen har fram til slutten av februar bodd hjemme alene i sitt eget hus på Skogn. Det er det han vil.
For tre uker siden skjedde det imidlertid noe som skulle endre hverdagen til Arnold drastisk.
Innlagt
28. februar skal Arnold sette på plass en tallerken i skapet over kjøkkenbenken. Han setter rullatoren inntil kroppen idet han strekker seg. Men han har glemt å sette på bremsene.
– Da kom tyngdepunktet litt for langt bak, erindrer 92-åringen.
Arnold faller og slår seg kraftig. Når hjemmesykepleierne kommer til stedet, finner de Arnold liggende på gulvet i en skrøpelig tilstand.
To ribbein har bristet. I tillegg har han urinveisinfeksjon, feber og det blir funnet vann på lungene hans.
Som om ikke det var nok, har varmepumpa kvelden i forveien sluttet å fungere. Det er kaldt hjemme hos Arnold.
Hjemmesykepleierne er ikke i tvil: Han må legges inn på Sykehuset Levanger.
Reagerer
På sykehuset blir 92-åringen gradvis bedre.
Arnold er enkemann og barnløs. Det er derfor onkelbarna Kristin og Else som er hans nærmeste pårørende.
Kristin, som ikke ønsker å bli omtalt med fullt navn, har tatt kontakt med avisa for å fortelle Arnolds historie. Hun reagerer på det som skjedde fredag 10. mars.
– Hadde det gått en halvtime til, kunne det gått skikkelig galt, mener Kristin.
Ringte pårørende
– Det var vel i 11-tiden at jeg, som nærmeste pårørende, ble kontaktet av sykehuset. De hadde tenkt å sende ham hjem, forteller hun.
Kristin oppholdt seg da i Halden. Der skulle hun være fram til påfølgende søndag. Søsteren Else er heller ikke i stand til å følge opp sin onkel, da hun har arbeidshelg.
– Derfor ba jeg om at utskrivelsen måtte utsettes til jeg hadde kommet tilbake, sier Kristin. Før telefonsamtalen ble avsluttet, var begge parter enig i at det var en fornuftig løsning.
Varmepumpa fungerte fortsatt ikke, og i denne perioden var det kaldt på Innherred. I det flere tiår gamle huset var det bare elleve grader innendørs, og dette skal sykehuset ha vært kjent med.
– Arnold fryser fort. Han pleier å ha varmepumpa på 26 grader når han er hjemme, sier Kristin.
Kontramelding
Et par timer senere er sykehuset på nytt i kontakt med pårørende. Denne gangen er det søsteren Else som får telefonen. Da får hun beskjed om at det var bestilt taxi som skulle kjøre Arnold hjem.
– Hun motsatte seg dette, men fikk høre at hjemmesykepleien skulle dra til huset og sørge for at det var varmt der til Arnold kom hjem, forteller Kristin.
Les tilsvarene til Sykehuset Levanger og Levanger kommune nederst i saken.
Iskaldt
Arnold forteller at det var en hjelpsom taxisjåfør som kjørte ham hjem. Hun ble med ham inn på stua.
Der var det iskaldt.
Hjemmesykepleierne hadde ikke vært der - selv om sykehuset skal ha forsikret de nærmeste pårørende om at de skulle sørge for det.
Det var heller ikke ved innendørs. Taxisjåføren bar inn tilstrekkelig med bjørkeved til at Arnold kunne tenne opp. 92-åringen satte i gang med å få fyr i peisen. Denne var ikke brukt på en god stund.
Arnold husker ikke alle detaljene fra denne dagen, men han minnes helt tydelig at det var kaldt da han kom hjem. Skikkelig kaldt.
– Jeg la full ovnen og husker at det brant som bare det. Så tenkte jeg ikke mer over det. Jeg var så ivrig på å få opp varmen at jeg kikket meg ikke rundt heller da, sier Arnold Berg.
Arnold har med årene fått en svært begrenset luktesans. Han har ikke kjent lukten av røyk i det hele tatt.
Røykfullt
Det neste han husker er at det ringer på døra. Det er hjemmesykepleieren som kommer. Arnold husker hva han sa da han kom inn i huset:
– Du store verden, det er røykfullt hos deg.
Arnold snur seg rundt og blir overrasket av synet. Hjemmesykepleieren har helt riktig. Det er såpass røykfullt at han ikke klarer å se ut vinduene.
– Her inne kan du ikke være sa han, og så tok han med meg ut i bilen. Han skjønte at det var farlig, sier Arnold.
Mens Arnold sitter i bilen ser han at det kommer folk fra brannvesenet.
– Da ble jeg forundret, sier 92-åringen.
Fra bilen ser han røykdykkere fra brannvesenet gå inn i huset. Brannvesenet finner ikke åpen ild, men konstaterer at huset var fullt av røyk. De har erklært huset som ubeboelig og har innført fyringsforbud, ifølge Kristin.
Lav kroppstemperatur
Inne i bilen på gårdsplassen får Arnold maske med surstoff av brannvesenet, før han blir kjørt videre til legevakta. Han har kommet velberget fra det.
– Ble du redd?
– Jeg vet ikke om jeg rakk å oppfatte hvor gæli det var, sier Arnold, og fortsetter:
– Men jeg har tenkt på det i ettertid. Hadde ikke han kommet, er det ikke sikkert jeg hadde overlevd, mener 92-åringen.
Arnold blir fraktet fra legevakta til Staup helsehus. Da han kom dit holdt kroppen hans en temperatur på 35 grader. Han var urolig og sterkt påvirket etter hendelsen, forteller Kristin.
– Det ble en vond opplevelse for en gammel mann og ikke minst for de pårørende. Vi undres på hvordan dette kunne skje og hvilke interne rutiner de har på sykehuset, sier Kristin.
Lokalavisa møter Arnold på Staup tirsdag denne uka. Han synes det er greit å fortelle hvordan han opplevde dramatikken. På Staup har han fått en trygg og god hverdag. Han forteller at han får både frokost, lunsj, middag og kveldsmat.
– Og så får jeg et stort fat med «snavvel» hver dag, sier Arnold. Han presser fram et smil. På Staup blir han stelt godt med.
Beklager
Innherred har fremlagt kritikken som framgår i denne saken til både Sykehuset Levanger og Levanger kommune.
Kommunikasjonssjef i Helse Nord-Trøndelag, Svein Håvard Karlsen, understreker at sykehuset ikke kan kommentere pasientsaker direkte. Han har gitt en generell kommentar på vegne av sykehuset og Helse Nord-Trøndelag på e-post til Innherred:
– Pårørende sin beskrivelse av forhold knyttet til utskriving av en eldre hjemmeboende pasient, er en påminnelse om at samhandlingen mellom oss i sykehus og hjemkommune må fungere i hvert enkelt tilfelle. Opplevelsen både pasient og pårørende har hatt i dette tilfellet er ikke slik vi ønsker at det skal være. Tvert om, skriver han.
– Vi skal sammen sørge for at overgangen fra sykehus til hjemmet eller institusjon oppleves som trygg og ivaretagende. Dette gjelder spesielt når det handler om pleietrengende pasienter som bor alene hjemme, og som normalt trenger oppfølging fra hjemmetjenesten. På vegne av helsetjenesten ønsker vi å beklage, og vil benytte hendelsen og pårørendes beskrivelse til læring og forbedring, skriver Karlsen på vegne av Sykehuset Levanger og Helse Nord-Trøndelag.
Jevnlig kontakt
Einar Hindenes er enhetsleder for hjemmetjenester og institusjonstjenester i Levanger kommune. Han uttaler i likhet med Karlsen at han ikke kan kommentere konkrete hendelser, men ønsker å gi et generelt svar.
– Generelt sett har vi rutiner og linjer for samhandlingsavvik. Både kommune og sykehus ønsker at det skal gå best mulig. Vi forsøker hele tiden å jobbe med å forbedre denne samhandlinga med sykehuset slik at man skal klare å ha forutsigbarhet i ulike pasientforløp. Vi har jevnlig og daglig kontakt for å unngå at slikt skjer igjen, sier Hindenes.