Da senterleder Stein Erik Breivikås presenterte forslaget til langtidsbudsjettet for Helse Nord-Trøndelag i styremøtet forleden, brakte han på banen tall som viser en anstrengt økonomi. Her er det press både på likviditet og investeringsmidler.

–På kort sikt er det nødvendig å forskyve planlagte bygginvesteringer i perioden, slik det går fram av protokollen fra møtet.

Bekymret

Under behandlingen av langtidsbudsjettet for 2019-2030, sluttet et enstemmig styre seg til et firedelt vedtak, hvor det blant annet heter: «Styret er bekymret for helseforetakets økonomiske bærekraft og mulighet til å gjennomføre planene som er vedtatt i Strategisk utviklingsplan, men legger til grunn at det er nødvendig å ha kontroll på likviditeten. Med bakgrunn i dette ber Styret om at det i forbindelse med behandling av Budsjett 2019 legges fram en plan som viser hvordan det planlegges for å innfri effektiviseringskravene i perioden 2019-2021.»

Styret ser også en stor faglig og økonomisk risiko rundt implementeringen av Helseplattformen, og ber om at det utarbeides en konsekvens- og risikoanalyse som berører både det faglige og det økonomiske.

Ikke økonomisk bæreevne

Helse Nord-Trøndelag har revidert investeringsplanen etter sin potensielle økonomiske bæreevne og utvidet perioden med fem år siden samme øvelsen ble gjort for et år siden. Helse Nord-Trøndelag vedtok sin strategiske utviklingsplan i februar, men foretaket har ikke i dag økonomisk bæreevne til å starte investeringer og realisering av disse før nærmere 2025. Dette er i hovedsak bygningsmasse, informerer Breivikås i saksutredningen.

Blant annet innebærer dette i praksis at det planlagte kombinasjonsbygget i Namsos er lagt inn i langtidsbudsjettet med investeringer fra 2025. Først med 35 millioner og 65 millioner de to første årene, og deretter 100 millioner årlig. Dette må også bety at helseforetaket har gått bort fra intensjonsavtalen som direktør Torbjørn Aas inngikk med Namsos kommune, om at kommunen skulle finansisere og reise bygget til flere hundre millioner kroner, mens helseforetaket skulle stå som leietaker.

Etterslep

Psykiatriløftet Levanger ligger for 2018 inne med 90 millioner, og 15 millioner for neste år. For diverse ombygginger/rehabilitering er det i langtidsbudsjettet satt av 16 millioner i år, 20 millioner i 2019 og 2020, 25 millioner i 2021 og dernest 30 millioner årlig fra 2022.

–Hovedtrenden for den økonomiske bærekraftsanalysen til Helse Nord-Trøndelag er at foretaket har de største utfordringene i første halvdel av langtidsbudsjettperioden. I tråd med Helse Midt-Norge RHF finansstrategi styres Helse Nord-Trøndelag i hovedsak økonomisk gjennom sin tilgjengelige likviditet og prognoser på likviditetsutvikling.

Helse Nord-Trøndelag er har et etterslep på sin bygningsmasse som er estimert til 650 millioner kroner. Det planlagte investeringsnivået innenfor bygg vil ifølge saksutredningen ikke bedre situasjonen.

Ba om protokolltilførsel

Under styrebehandlingen 8. juni, ba styrets ansatterepresentanter om følgende protokolltilførsel:

«Vi er fornøyd med at det i forslaget til langtidsbudsjett blir synliggjort de utfordringene helseforetaket har med investeringer i MTU, bygg og vedlikehold. I første halvdel av framlagt langtidsbudsjett blir det krevende å oppnå målene eier stiller til foretaket, samtidig som driften skal effektiviseres. Vi ser med bekymring på at ressurser og oppgaver ikke samsvarer. Dette fører til slitasje blant ansatte ved alle avdelinger. Det er viktig at ansatte, som er navet i helseforetaket, ivaretas på en god måte.»