– Ja, det stemmer. Du er da på min alder du, så du husker da Erik Bye sine tv-show som samlet hele Norge.
Vi sitter i byssa på en av de legendariske redningsskøytene som ble bygget på slutten av 1950-tallet. Morten Innhaug ser på meg med sitt gutteaktige blikk under en hårsveis som passer godt til det samme blikket.
Vi skal for øvrig komme tilbake til Erik Bye litt senere.
Det er sikkert noen som har lagt merke til det allerede. Til kai i Levangersundet ligger det altså en vaskeekte redningsskøyte. Og det er ikke hvilken som helst en heller.
Dette er nemlig en av de tre største skøytene som Redningsselskapet har hatt i sin tjeneste, og den første som ble bygget i stål. Tidligere var redningsskøytene bygget i tre.
Den vi sitter i fikk navnet «Haakon VII» da den ble sjøsatt i 1958. Oppkalt etter kongen ved samme navn, som gikk bort året før.
82 fot lang, veier 200 tonn, og har etter oppgradering i 1982 en dieselmotor på 1000 hestekrefter.
Trofast sliter
Det er Morten Innhaug som nå eier denne tidligere livredderen til havs. Den var i tjeneste langs vår langstrakte kyst fra 1958 til 2004.
I og med sin størrelse så gjorde «Haakon VII» tjeneste langs Finnmarkskysten og Barentshavet i mange år, hvor værforholdene er blant de tøffeste man kan oppleve til havs.
Med en dieseltank på hele 50 000 liter og en kraftig motor, så kunne skipet gå langt til havs når den enten skulle eskortere eller slepe store fiskebåter, som ikke kom seg til lands ved egen maskin.
En av tre
Men la oss gå tilbake til Erik Bye. Fjernsynslegenden var på mange måter sjøfolkets egen høye beskytter, og det var han som tok initiativet gjennom radioprogrammet «Vi går om bord» i 1959 – nemlig å samle inne penger til redningsskøyta «Skomvær II». Den båten ble for øvrig sjøsatt i 1960.
Senere tok Erik Bye med seg radioprogrammet over til fjernsynet, og dette var i det nye mediets spede barndom. TV-en revolusjonerte hverdagen til det norske folk, og «Vi går om bord» ble en kjempesuksess på lørdagskveldene gjennom flere år. Den folkekjære programlederen ble allemannseie.
Det var vel heller ikke så rart at «folkeskøyta» fikk navnet Skomvær etter Skomværsvalsen, hvor Erik Bye satte tekst til Bjarne Amdahls melodi.
Senere samme år som «Håkon VII» ble sjøsatt, så forlot den andre av de tre søsterskipene verftet på Stord. Den fikk navnet «Ambassadør Bay» – oppkalt etter USA sin ambassadør i Norge på den tida – Ulrick Bay.
–Det var USA som finansierte denne båten. Det har i ettertid gått rykter om at amerikanerne hadde avlyttingsutstyr i «Ambassadør Bay» slik at de kunne overvåke russerne, men dette har aldri blitt bekreftet fra offisielt hold, sier Morten.
Ifølge oversikten fra Redningsselskapet sine hjemmesider så bidro redningsskøyta «Haakon VII» til at 135 liv ble reddet på sjøen, og hele 1 869 fartøy ble assistert på en eller annen måte.
Tilbake til Haakon
I 2004 gikk den ut av Redningsselskapet tjeneste, og ble samtidig omdøpt til «Torungen». I 2008 fikk den atter en ny eier, og fikk da navnet «Ingrid Alexandra», som pryder skutesiden i dag.
Morten Innhaug kjøpte båten i juli i år for 1, 4 millioner kroner. Det er en liten papirmølle han må igjennom, men om ikke lenge håper den driftigere rederen at redningsskøyta igjen skal få sitt opprinnelige navn på skroget.
–Selvsagt må den igjen hete Haakon VII. Det er jo det som var navnet da den var i aktiv tjeneste, så jeg synes jo det bare er rett og rimelig at den får tilbake sitt opprinnelige navn, sier den nyslåtte eieren.
Men hvordan kommer man over en sånn båt. Er det noe man søker etter på Finn.no sine salgssider?
–Det er et svensk firma som driver meglingssalg av mange ulike båttyper. Jeg har handlet gjennom dem før, og når jeg så at denne var til salgs så var det bare å hive seg rundt.
Båtsamling
For dem som ikke har fått med seg det, så har den opprinnelige nessebyggen et par båter i «stallen» fra før.
Et par somre tidligere har det ligget en rimelig stor yacht til havn i Levanger, som man bare ikke ringer banken på en fredag, for å høre om det er greit med et lite lån til å dekke kjøpesummen.
Den kan Morten fortelle befinner seg i Singapore. Der bor Morten Innhaug til daglig, hvor han eier og bestyrer et rederi med offshore-båter.
Rett bak hekken på redningsskøyta ligger «Havella», den gamle fangstskuta bygget i 1952. Innherred skrev som båten i fjor, i forbindelse med at Morten og en gjeng dro på et par måneders seilas til Svalbard.
–Hva skal du med alle båtene, lurer vi på?
–Jeg må vel bare ærlig innrømme at det er så enkelt at jeg er veldig interessert i båter. Noen samler på frimerker eller biler, mens jeg foretrekker båter, sier han som den naturligste ting av verden.
Men redningsskøyta skal ikke bare få nytt navn i løpet av høsten. Mye malerarbeid og annen renovering gjenstår.
Rederen selv forlater barndomsbyen etter et par måneders sommerferie. Nå venter arbeidet på andre siden av jordkloden, men to av hans ansatte blir værende i Levanger frem mot jul og skal sørge for at når Haakon-navnet igjen kommer på plass, så skal skipet skinne både ut og inne som juletrelysene i Kirkegata.
–Men jeg har ikke lyst til å gjøre så mye innvendig. Det er mye historie i skottene her, og det er litt artig å se hvordan de hadde den gang for 50 år siden da de rullet rundt i tøft sjøvær langs Finnmarkskysten.
Velkommen ombord
Og det kan vi være enig med skipsrederen i Singapore om. Lugarene i seg selv er verdt et besøk, for å se hvordan skipper og mannskap hadde det den gang, men på mange måter var nok komforten god etter datidens standard.
Morten vil gjerne at folk kommer og tar en titt hvis det passer sånn. Det bør også være en invitt til de ansvarlige for martnaer og andre arrangement – enten det er sommer eller vinter. Det er flott med «Jekta Pauline», men jeg tror mange vil sette pris på en tur ut på Trondheimsfjorden i en av de største redningsskøytene som noen gang har vært i tjeneste her til lands.
Morten Innhaug er en stor levangerpatriot. Vi skal være glad for at det finnes slike som han. Nå har han sørget for en ny turistattraksjon til sin kjære hjemby.