–Det er påfallende mange som ikke kan det.

Jan Egil Wold er overlege ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUP) i Levanger. Nylig var han invitert til en åpen temakveld for å snakke om psykiske problemer hos ungdom. Et fagområde overlegen brenner for, og når han uttaler seg er det fjerne i en direkte og muntlig form.

Og Wold slo det ettertrykkelig fast: I hele den vestlige verden er det en betydelig økning av ungdom i 14-20-årsalderen som sliter med sin psykiske helse. Trenden er den samme i land med høyt brutto nasjonalprodukt.

Angst og depresjon

–Vi snakker ikke småtterier, men ordentlig angst. Ungdom som på grunn av det er handikappet i livet sitt, poengterte Jan Egil Wold. Angst eller depresjoner er de to hyppigste lidelsene blant de unge, og det er en tendens som har eksplodert i omfang. Nord-Trøndelag er intet unntak, verken bedre eller verre enn andre steder. Mellom 20 og 30 prosent av jentene opplever å slite med denne typen lidelser.

–Det er mye, bemerket Wold.

–Hvorfor har vi en epidemi i angst og selvskading i norsk skole i dag? Hvorfor? Hva er grunnen? Hvordan skal vi forstå det? undret overlegen.

Han lanserte to teorier, som ikke bare han, men mange peker på. Den ene handler om en skole som har endret seg. Før handlet det om å produsere gode karakterer. Men skulle du likevel ikke være helt på høyden i skolesammenheng, fantes det fortsatt muligheter for å lykkes på jobbmarkedet. Dette er vanskeligere i dag, nettopp fordi det har blitt færre av jobbene som ikke krever utdanning. I dag er skolen dessuten bare én av mange prestasjonsarenaer ungdom må forholde seg til.

–Ungdom har veldig mange steder de «må» lykkes i, sammenlignet med tidligere, kommenterte han.

Telefon vs. poteter

Mange av arenaene de må prestere på anskueliggjøres via smarttelefonen, og det bringer oss over til den andre teorien. Her kommer vi også inn på potetkokingen.

–Alle har en smarttelefon som de sitter og ser på. Det er den de måler seg på.

Foreldrenes innflytelse er mindre enn den var før, beskrev Wold, og spurte samtidig: Har barnet noen gang vært med far eller mor på jobben? Vet de hva foreldrenes jobb består i?

–De kan nok ha full kontroll på dagens motebilde, men da stiller jeg spørsmålet: Kan du koke potet?

Ifølge Jan Egil Wold er det mange 17-åringer som faktisk ikke kan det.

Som eksempler på hvordan ungdommer kan te seg i frykten for prestasjonsarenaene, trakk han fram vegringen for gymtimene, eller det å spise i kantina. Og garderoben.

–Nå tør ikke barn kle av seg i dusjen av frykt for å vise kroppen. Det er fordi de ser på telefonen hvordan kroppen skal være, og måler seg deretter, forklarte han, og formidlet samtidig at en av behandlingene ved BUP kan være så enkelt som det å ha gym sammen.

Utvidet skolehelsetjeneste

Med utgangspunkt i et ønske om å møte barn og ungdom tidlig, ikke minst for å snakke sammen, har BUP fått på plass en utvidet skolehelsetjeneste i den videregående skolen i Nord-Trøndelag.

–Hvis en elev sliter med noe, må vi kunne snakke sammen. Angstbehandling handler om å prøve å gjøre det du er engstelig for, og at noen samtidig hjelper deg på veien, meddelte Wold. Med ønske om å utvide skolehelsetjenesten til også å inkludere den psykiske helsen, handlet agendaen blant annet om å dytte byråkratiet til side, for snarere å gripe ballen «fort og gæli». Her hviler det også mye på lærerne.

–Det er lærerne som ser ungdommene mest i løpet av dagen. Mer enn foreldrene. Så er spørsmålet: Ser de angsten eller depresjonen? Og i så fall, vet de hva de skal gjøre? Gjennom arbeidet med den utvidede skolehelsetjenesten, som vårt fylke ifølge Wold er helt alene om, har 400 lærere vært gjennom et utdanningsprogram, inkludert avsluttende eksamen.

–Det har vært gøy, er den korteste varianten av Jan Egil Wolds oppsummering av utdanningsprogrammet. Wold deltok tirsdag kveld på et temaarrangement i regien av ADHD Nord-Trøndelag, Mestring og oppfølging ved Steinkjer kommune, Lærings- og mestringssenteret Helse Nord-Trøndelag, samt Kompetansesenter for rus Midt-Norge ved St. Olavs hospital.