I sist onsdags formannskapsmøte orientere byantikvar Tove Nordgaard om brannsikkerheten i trehusbyen.
Brann i trehusbebyggelse i Levanger
Bare dager etterpå skjedde det verst tenkelige.
Mandag morgen ved halv åtte-tiden, ble det meldt om brann i bygårdene som huser Kirkegata 53 og 55.
–Jeg var på vei til jobb, og da jeg kom ned Staupslia så la jeg merke til røyken. Selvsagt måtte jeg dra dit for å se hva det var, sier Nordgaard.
Avbryter ferien for å komme hjem til brannskadd bygård
Det paradoksale er at bare dager før hadde hun orientert formannskapets medlemmer om arbeidet som er gjort for nettopp å hindre slike hendelser.
Mangler flere steder
Bygårdene er bygd på hver sin side av 1900-tallet. Det betyr at de ikke har brannvegg imellom, da dette først ble nedfelt ved lov i 1904.
–Slik var det bygd på den tiden, og det er også andre bygårder i sentrum som ikke har brannspillere etter dagens standard, sier byantikvaren.
Bråvåknet av at noen banket på ruta
Derfor, forteller hun, kan man fortsatt være sårbar for at branner kan spre seg videre til nabobygninger.
Den siste store bybrannen i Levanger var i 1897. Nå ble det heldigvis ikke så stort omfang denne gang.
–Vi har et fantastisk bra brannvesen, som var raskt på pletten. De vet også hvor risikofylt det kan bli med brann i sentrum. Deres gode jobb, sammen med solide brannvegger mot naboeiendommene, gjorde at det ikke gikk verre, roser Nordgaard.
Tema siste uke
I onsdagens formannskapsmøte gikk byantikvaren gjennom brannsikringsrapporten. Den viser blant annet oversikt hvilke bygårder som har brannmurer i dag.
–Dette er blant annet til god hjelp for brannvesenet, som også har vært veldig involvert i planen.
Folk skal være brakt i sikkerhet
Men hun forteller at det fortsatt er mange hull – i bokstavelig forstand.
–En av utfordringene vi fortsatt har er at branner kan spre seg lett gjennom hulrom i vegger og tak når man har bygget om flere ganger.
Derfor er det nå utarbeidet en risikoplan hvordan ting skal håndteres, og Nordgård forteller at det er gjort et kjempemessig arbeid for nettopp at slike ting ikke skal skje.
Men hva konkret et gjort for at vi skal slippe slike hendelser igjen?
–Det er snakk om en lang handlingsplan, og veldig mye går på forebygging, holdningsendring og informasjon. Det er derfor ikke snakk om store investeringer, men det aller viktigste er at brannvesenet kommer raskt på stedet.
Samtidig påpeker Nordgaard at det er viktig å ha et velfungerende varslingssystem slik at brannvesenet kan komme så tidlig som mulig.
Mange involvert
Nå blir både riksantikvar og fylkeskommune koblet på sammen med kommunen og gårdeierne. Gårdene har endret fasade tidligere, så Nordgaard er ikke redd for at fasaden blir slik at alle blir fornøyd.
Samtidig regner hun med at det nå blir brannvegger.
–Først må vi finne ut omfanget, før vi går videre. Jeg er også spent på hva som har skjedd i bakgårdene. De har stor kulturhistorisk verdi. Blant annet så hadde Iversen et gammelt bakeri i en av bakgårdene.
– Det er dramatisk og utrivelig når det brenner, men det viktigste nå er at ingen ble fysisk skadd, sier ordfører Robert Svarva.
Han forteller at nå har kommunen fokuset på folk og de som ble utsatt for en slik trasig hendelse.
–Vi bistår dem som har behov for hjelp. Du kan jo bare tenke deg selv når man brått mister alt man eier.
De som har behov for husly har blitt innlosjert på Backlund. Kommunen stiller personell til disposisjon som samtalepartner.
Nå er også jobben i gang med å skaffe de berørte det aller nødvendigste, samt å finne et mer permanent sted å bo.
–Jeg blir ikke ille berørt fordi det går tapt hus, så lenge vi berger folk, sier ordfører Robert Svarva.