Det er onsdag 10. september, klokken er 08.05. Det er ti grader, og Hilde Brørs setter seg i passasjersetet i ektemannen Roger Bjerkans Audi. Om to timer vil hun være fremme i Namsos, klar for å få utført en gastric bypass.

- Jeg forbinder sykehus med å få barn, men jeg skal jo ikke ha baby, sier hun. Kanskje det er litt som keisersnitt? Nei, det må være vondere. Med tanke på at de skjærer et snitt da, men nå blir det et kikhullsinngrep, forteller hun.

God respons

Siden sist Levanger-Avisa møtte Hilde har det skjedd mye. Hun har gått opp Stokkvola, fått mange gode og positive kommentarer både fra kjente og ukjente og hun har gått på pulverkur i 16 dager.

Forberedelsene før

Vel fremme i Namsos leverer Hilde inn papirene sine og sitter i venterommet på mottakelsen mens hun venter på å å tildelt et rom. Ekteparet setter seg i den grå og lilla sofaen, og ser litt på tv-en som henger på veggen tvers over. Endelig er turen for å forflytte seg opp i etasjene. Før hun får rommet sitt må hun i samtale med sykepleier, har hun noen spørsmål rundt det forestående inngrepet? Nei, Hilde har alt klart.

På firemannsrommet blir det tatt blodtrykk og temperatur, og Hilde må veie seg. Startvekten var 110 kilo. Nå stopper vekta på 103,5. 16 dager med pulverkur har gjort nytten!

- Når jeg ser at det hjalp godt med pulverkur, tenker jeg at dette klarer jeg jo selv. Men jeg vet at det ikke går, har prøvd det før, sier hun, og svelger tablettene hun får av sykepleieren. Smertestillende og syredempende. Hun legger seg i senga, Roger går bort til henne og tar et bilde som legges ut på Facebook. «Da e a klar - med Hilde M. Brørs» står det over bildet av en blid Hilde, iført blå sykehusskjorte med tomlene opp.

Når jeg ser at det hjalp godt med pulverkur, tenker jeg at dette klarer jeg jo selv. Men jeg vet at det ikke går, har prøvd det før

Væskediett

I løpet av de neste ukene skal næringsinntaket hennes bestå av næringsdrikke, magre melkeprodukter, avsilt suppe, juice og vann.

- Jeg synes det er så mye å velge i, rene gourmetrestauranten. Nå har jeg levd på shake så lenge at jeg storgleder meg til å få i meg noe annet, sier hun og gjesper. Klokken er blitt 11.15 og tablettene begynner å virke.

- Det verste er ventetida. Når var det jeg skulle inn igjen? Etter lunsj? Hvordan klarer de å spise etter en operasjon? Undrer hun i det kirurgen kommer inn. Han tegner fem kryss med sprittusj på Hildes mage, og etterpå klarer hun ikke å holde seg våken lenger. Klokken 11.45 blir hun kjørt opp til operasjonssalen. Ved heisen skilles Hilde og Roger.

- «Hva om…» sier Hilde.

- Jeg var ikke så spent, men når jeg så Hilde… Jeg har aldri sett henne sånn før, så spent.

Lang ventetid

- Jeg var ikke så spent, men når jeg så Hilde… Jeg har aldri sett henne sånn før, så spent. Da blir jeg spent jeg også, forteller Roger mens han spiser et rundstykke i sykehusets kantine.

Han har vært solidarisk og fastet sammen med Hilde, og nå var det virkelig på tide med litt mat. Blant sykepleiere og hvitkledde leger går praten i kantinen og støynivået er høyt. Når maten er spist setter vi oss heller i foajeen. Det er stillere her.

Roger kjøper Dagbladet som Hilde ønsket seg, og rekker så vidt å sette seg før Hildes mamma ringer for å høre hvordan det går. Roger lover å ringe henne når alt er overstått. Noen frivillige serverer kaffe og kjeks. Tiden går sakte.

- Nå er det nesten jeg går opp på posten og spør om de har glemt oss, sier Roger når klokken er blitt 15. Det har gått tre timer. Pinnestolene med armlene og skinntrekk begynner å bli litt vel harde å sitte på. Både Dagbladet og augustnummeret av Våkn opp! er lest. Pasientene rundt oss er byttet ut flere ganger, og enda flere taxisjåfører har vært innom.

Klokken 16 ringer endelig Rogers telefon, og ansiktet hans lyser opp når han hører Hildes stemme i andre enden. Vi går opp trappene til oppvåkningen, og der, bak et hvitt forheng, ligger Hilde.

- Hei, sier Roger.

- Hei, sier Hilde.

Operasjonen har gått bra. Alt gikk som forventet. De fikk fjernet en del av tynntarmen og minsket magesekken. Hilde er enda trøtt, så det blir en kort visitt på oppvåkningen før det er på tide å reise hjem til Levanger.

Hjemme igjen

En uke etter operasjonen sitter en nyklipt Hilde i den grå sofaen hjemme på Levanger. Hun har hentet en Skyr fra kjøleskapet, dagens melkemåltid.

- Jeg bruker fort 45 minutter på å spise denne, sier hun. Spiser hun for fort får hun ubehag. Det er en utfordring for Hilde, hun har alltid vært først ferdig med å spise. Sto og trippet mens hun spiste frokost. Nå er til og med treåringen ferdig med maten før henne.

I forkant av operasjonen var hun bekymret for at det skulle være veldig vondt, at hun skulle kjenne smerter som ved keisersnittet. Men gastric bypass beskriver hun som bare blåbær i forhold. Fredag kom Roger å hentet henne, og de kjørte rett på en to timer lang korøving. Lørdag var det bryllup, med både generalprøve, vielse og selskap. Mens resten av gjestene koste seg med bryllupsmiddagen, spiste Hilde avsilt tomatsuppe - og det var nydelig.

- Jeg har aldri vært så glad i tomatsuppe, men etter operasjonen spiste jeg det tre dager på rad, ler hun.

Det er tre uker igjen av sykmeldingen, så er det en ukes høstferie. Likevel møtte hun opp på et møte på jobb på mandag. Mange kollegaer ble overrasket.

- Jeg vet ikke helt hva de ser for seg jeg. Jeg er ikke sykmeldt på grunn av smerter, men for å lære meg å spise. Det er tross alt opptil åtte måltider hver dag, sier hun.  Da hun var på møter i Namsos i forkant av operasjonen følte hun at de var litt så som så. Nå merker hun at det var mye lærdom likevel. Hilde har også meldt seg inn i facebookgruppen «Slankeopererte», og der er de 244 medlemmer som deler erfaringer.

Tømmer klesskapet

Nå som vekten går nedover, må hele Hildes garderobe byttes ut. Skoene også. Normen er å gå ned mellom 40 og 60 kilo innen det første året etter operasjonen. Det tilsvarer mange klesstørrelser, og derfor vil hun vente til våren med å begynne å bytte ut garderoben.

- Jeg skal kjøpe meg en fin julekjole, resten får vente, sier hun. Da hun var lettere brukte hun også et skonummer mindre, og med alt som skal byttes ut blir det kostbart. Derfor skal hun undersøke med Nav om det finnes en støtteordning til dem som har slankeoperert seg. De siste årene har hun ikke vært så mye på shopping, hun har heller satt seg på en kafè.

- Kanskje jeg synes shopping blir artig? Jeg har ikke akkurat tatt av på jentetur de siste årene. Var på jentetur i mai sammen med barndomsvenner. Jeg så på dongeribuksene, og jeg fikk ikke på meg den største en gang. Mange av merkene hadde jeg aldri hørt om, så jeg gikk på min Indiska jeg da. Kjøpte en tights og en tunika og var ferdig med shoppinga.

Til våren håper hun at tightsen er historie. At hun kan bytte ut klærne hun forbinder med store-Hilde. Likevel blir det en utfordring når hun nå blir mindre. Hvordan vil hennes stil bli da? Hun har vært bevist på å kle seg fint selv om hun har vært stor. Hilde liker å pynte seg, og har handlet mye klær. Brukt farger. Nå har hun startet forandringen med å klippe vekk det lange håret hun skjulte seg bak og kjøpt lebestift. Til sommeren ser du henne i en fresh bikini, og kanskje til og med høye hæler.

- Det jeg gleder meg mest til er å kjøpe en liten, nett sommerkjole med farger og blomster, smiler hun.

- Kanskje jeg synes shopping blir artig? Jeg har ikke akkurat tatt av på jentetur de siste årene.

Sier farvel til colaen

Hittil er det ingenting Hilde savner i matveien. Hodet hennes er så innstilt på å holde seg unna, og selv tror hun bevisst at pulverkuren hjalp godt til å avvenne seg det å tygge mat. Magesekken er også så liten at den kun rommer det nødvendige.

- Det er ikke plass til mat og drikke samtidig, så det er en utfordring å få i seg nok væske i løpet av dagen, sier hun.

I 20 år drakk Hilde Cola Light eller Cola Zero. Nå står flasken enda uåpnet i kjøleskapet. Etter operasjonen har hun ikke tenkt på brusen.

- Jeg vet jeg ikke kan drikke kullsyre nå, og kanskje kan jeg aldri gjøre det heller. Det blir spennende å se hva jeg tåler og ikke, sier hun.

Etter hun kom hjem har hun bakt både boller og brød, disket opp med deilige middager til familien. Men ikke engang Rogers pizza fristet, enda det er en av hennes favorittretter. Det hun ser mest fram til å spise er knekkebrød med leverpostei. Eller club sandwich på No. 39.

Hvordan julemiddagen blir er enda uvisst, men siden de skal feire sammen  med hennes familie blir det ikke ribbe. En ting har Hilde likevel bestemt.

- Jeg skal ha ei rute firkløver på julekvelden, til dessert, smiler hun.