Mor har de siste årene hatt Verdal bo- og helsetun som sitt bosted. Hun døde nettopp og vi har behov for å meddele et pårørendeperspektiv om hennes opphold ved sykehjemmet.
Sykehjemmet er en døgnbasert bo- og helsetjeneste. Beboerne må jevnlig forholde seg til mange mennesker – både kjente og ukjente.
Det er noe av sårbarheten i overgangen fra privat til offentlig regulert omgang med mennesker.
Mor knyttet seg nært til noen og noe løsere til andre, enten det gjaldt tjenesteytere eller beboere. Dette er vel slik vi alle innretter oss, enten vi bor på sykehjem eller i privat bolig.
Vi skulle så gjerne løftet fram tjenestepersonell vi vet hadde solid sete i mors hjerte, men i frykt for å glemme noen, vil vi bare få uttrykke en beundring for den nærhet og omtanke flere viste i sine møter med mor.
I den siste tiden fikk vi være vitne til en omsorgsevne og omsorgsvilje vi skylder å dele med lokalavisas lesere.
Etter å ha erkjent at mors liv var på hell, opprettholdt personalet prosedyrer som ivaretok mors verdighet, med stell av hår og at kleskodene for dag og natt ble holdt adskilt.
Som pårørende opplevde vi en tilstedeværelse og et personlig faglig og medmenneskelig engasjement som overgår det vi med rimelighet kunne forvente. Enten det var travle hverdager eller påskehøytid, ga personalet stell og omsorg som ivaretok mors verdighet.
Dette er bare én erfaring og én historie. Like fullt ble det en viktig opplevelse for oss som pårørende.
I denne sammenheng faller det naturlig å gjøre bruk av Pia Søltofts tolkning av nærhetsetikk: «Hvem du er og hvordan du behandler andre – de to er uløselig knyttet sammen».
Mor fikk et langt liv og døde 91 år gammel.
Hjertelig takk til Englia, 2. etg. ved Verdal bo og helsetun!
Nils Halse Kanestrøm
Endre Kanestrøm
Oddlaug Kanestrøm var en av beboerne som Verdalingens lesere fikk bli kjent med i serien «Heimen» for litt over fire år siden - om livet på Verdal bo- og helsetun.
