Forvirrende signaler. #Metoo ble ikke nevnt med et ord. Kvernmo Pedersen forteller at han startet arbeidet med å få Giske hit allerede i februar, altså rett før partifelle Fatima Almanea gikk ut i Adresseavisen og mente tiden ennå ikke var moden for å gi Giske tillitsverv, og det samme gjorde ordfører Bjørn Iversen i Trønder-Avisa. Begge mente Giske må bruke mer tid på å bygge opp igjen tilliten. Så når er tilliten tilbake igjen og når er det nok tillit? Dette er selvsagt vanskelig, ja kanskje helt umulig, å måle. Men det fremstår litt forvirrende at et og samme parti i det ene øyeblikket mener en politiker ikke har nok tillit til å ha et verv, men i det andre øyeblikket mener den samme politikeren kan være hovedtaler og trekkplaster på årets viktigste arrangement for arbeiderbevegelsen.

At Giske fortjener en ny sjanse kan godt være, og det får han nok også. At lokallag ser på det som har vært og tar et valg deretter er selvsagt greit nok. Men å si at man ikke engang har diskutert det gir signaler om at man tar lett på en sak som har opp-levdes vanskelig for mange. Det kan nemlig tolkes som et ganske klart signal som sendes ut når man inviterer Giske, og tilsynelatende uten noen betenkeligheter nærmest lovpriser at han kommer. Det er nettopp et signal om at man har tillit.