–Da va nu denne histori' å! sier en godt voksen herremann ved utgangen til ballbingen utenfor Volden skole. Stemmen bærer litt preg av oppgitthet, men det er også spor av håp i undertonene som kan spores på avstand. For selv om onsdagens sommerkonsert med elever fra Volden skole markerer slutten på den kommunale skolen, er det ikke stopp i bygda for øvrig. Til og med solen spiller på lag denne kvelden, og blinker seg inn på spissen av høyre scenetak for å bygge en glorie rundt deler av scenen inne i ballbingen i skolegården.
Mannen har i likhet med omkring 150 andre personer bivånet sommerkonserten med elevene ved grendeskolen i Helgådalen, som er det definitive tegnet på at sommeren er i gang for fullt og skoleåret synger på siste vers. Det samme gjelder for øvrig hele Volden skole, som ble vedtatt nedlagt i kommunestyret etter en lang og heftig skoledebatt blant verdalspolitikerne i fjor. Der ønsket flertallet færre skoler med flere elever, noe som blant annet betød enden på visa for Volden skole. Men lokalsamfunnet ville det annerledes og utviklet sine egne planer for Helgådalen.
–Det er så mye dugnadsånd her i bygda. Her går det meste an, og det håper jeg at fortsetter også med den nye montessoriskolen på plass til høsten, sier Bård Bratli.
Han står ved fotballmålet bak konsertområdet og pakker bilen full av musikkinstrumenter. Hele familien var nemlig involvert i konserten de akkurat har vært med på å avslutte – den kommunale skoledriften.
–Det gikk jo bra. Vi kom gjennom, humrer han mens sønnen pakker en gitar i bilen. Familien har et godt antall elever ved Volden gjennom de siste tiårene, hvor musikk har vært et stort fokus både i skolen og på hjemmebane for mangt et barn.
Takket for laget
Konserten starter med en litt forsiktig rektor Wenche Anita Bratli Olsen på scenen foran publikum. Hun ønsket velkommen, men gikk raskt over til å slå fast fakta:
–I kveld takker vi så mye for laget. Men det hadde vært mye tyngre om vi ikke visste at det kommer en montessoriskole her til høsten, som en Fugl Fønix opp av asken, sa hun fra scenekanten og fikk applaus fra publikum. Plutselig varter elevene opp med Hans Rotmo-låter, tekster fra Odd Helge Roksvold og en rørende versjon av Sønnavindsvalsen fra tidligere elever.
Selv skal hun gå tilbake til en lærerstilling etter å ha vært rektor ved Volden i en årrekke.
–Nå får vi se om jeg har glemt alt eller ikke, sier hun og forklarer:
–Det er lenge siden jeg var lærer selv, men det kommer nok tilbake til meg. Jeg har vært på skolen og møtt nye kolleger, og det blir veldig bra. Vi reiser også på blåtur i helgen. Kollegene mine blir nå spredt på litt ulike steder, noe som er vemodig, men vi får det nok bra. Det blir tyngre på aller siste arbeidsdag, for i dag er det også glede å spore her, sier hun og legger til:
–Jeg husker ennå den første eleven som hilste på meg da jeg startet her som lærer i 2000. I dag har hun en førsteklassing som blir min elev i Vuku. Det føles som om ringen ikke er sluttet, men begynner litt på nytt for min egen del, sier Bratli Olsen og pakker vekk blokkfløyta hun har et nært forhold til.
Misunnelig på gitartimene
Selv gikk hun på barneskolen på Verdalsøra, men slektningene gikk på Volden skole og fikk lære seg gitarspill. Selv fikk hun blokkfløyte.
–Jeg husker at jeg var misunnelig på Bård og gjengen, som fikk lære å spille gitar. Det ble to ulike arver, sier hun og ler.
Bård, som hun nevner, er Bård Bratli – kjent fra Vømmølgutan. Bandet med vømmølrøtter ble startet i 1985 av blant annet Bård Bratli og Stig Bratli. I dag består bandet av to blad Bratli og Kent Østgård, Yngve Østgård, Petter Andreas Røstad jr. og Gjermund Larsen.
–Det var her vi lærte å spille og synge, sier Bård og gløtter mot skolebygningen. Han og broren gikk i 4. og 5. klasse da Vømmølgutan ble stiftet, og bandet holder fortsatt koken.
–Det er selvfølgelig vemodig å stå her i dag og se at det er slutt for skolen vår. Men samtidig kommer montessoriskolen. Derfor er det viktig for oss å krumme ryggen og hjelpe til videre, slik at lokalsamfunnet består. Vi hjelper alltid til når det trengs, og vi klarer det sammen, sier han.
Datteren Ingeborg går selv på Volden skole, i 2. klasse. Nå venter montessoripedagogikken for hennes del, i en helt nystartet skole i samme bygg som hun kjenner fra før.
–Det blir fortsatt en liten skole og pedagogikken virker fin. Vi har god tro på at den nye skolen blir bra for elevene og andre. Dette er jo trefningspunktet i bygda, og da vil vi gjerne stille opp for å beholde det i årene framover også, sier han.
Og legger samtidig ikke skjul på at uten Volden skole hadde det kanskje heller ikke vært noe Vømmølgutan.
«No ser Vømmødals-blomma sin siste vår, Gud veit korr lenge ein blomme består» triller ut av høyttalerne og slår fast at det er like før ti tusen megawatt er alt som er att.
Framtidstro
Bård Bratli smiler bredt til datteren Ingeborg fra scenekanten. Hun er oppslukt i sin egen blå gitar, og synger villig med i mikrofonen på Rotmos tristeste vise om storsamfunnets inntog. Parallellene til Volden er både geografisk og historisk sett tett på både store og små. «Vømmøldalens siste år» setter publikum i en tydelig mer sørgmodig stemning enn under de muntre låtene og finurlige diktene som har kommet i forkant.
Fiona Gratton inntar så scenen med sin cello, hvor hun fullfører en annen Rotmo-vise med to andre.
Etterpå vanket det kaffeslabberas i Lunheim samfunnshus, med kaffe og brus som sosial lim for bygdesamfunnet. Gratton blir til høsten rektor ved den nye skolen i bygda, i samme bygg som snart nedlagte Volden skole. Bygget kjøpte det nystiftede montessori-selskapet for 50.000 kroner av kommunen.
18 elever til høsten
–Det blir ingen Syden-tur på oss i sommer, fordi det er nok å gjøre før vi starter skoleåret 20. august. Men alt er i rute. Vi gleder oss, sier hun og smiler bredt mens hun titter ut over storsalen.
Gratton vet at det vanker flere slike storsamlinger i årene framover, takket være gruppen av foreldre og bygdepatrioter som sammen fikk etablert en privatskole i Helgådalen. Av 21 elever ved Volden skole før sommerferien, blir de fleste med over i montessoriskolen.
–Vi tror at den nye skolen blir veldig bra. Vi har nå 18 elever ved skolestart. Den siste kom til nylig. 17 av elevene kommer fra Volden skole inkludert fire fra barnehagen, mens én er ny tilflytter. Det er vi godt fornøyde med, og vi ser fram til et godt samarbeid med foreldre og elevene framover, sier Gratton.
I tiden framover skal den nye skoledriften spikres i detalj, og elever og foreldre skal involveres i utforming av skolelokalene. Gratton blir rektor i en deltidsstilling, mens fagstaben i første omgang blir to lærere og en assistent. Ingen ansatte blir med over fra Volden.
–Det kan bli behov for flere ansatte etter hvert, men vi har nok folk til å sette i gang skoledriften, sier Gratton.
–Åååå, no ska a Fiona i avisa igjen! ropes det fra kaffekøen, etterfulgt av en rungende latter. Selv retter Gratton en pekefinger mot mennene.
–Hysj nu! svarer hun og bryter ut i latter.
«Hjelp meg å gjøre det selv»
Montessoripedagogikken er en «hjelp til livets utfoldelse», ifølge Norsk Montessoriforbund – medlemsforbundet for norske montessoriskoler og -barnehager. En slik utdanning strekker seg langt utover det å oppdra barn til å kunne tilpasse seg normer, eller å være egnet til et bestemt yrke.
Montessoripedagogikken er en helhetlig utdanning som følger barnet fra fødsel og inn i voksenlivet. Faktisk så Maria Montessori på de første seks årene som de viktigste i menneskets liv, hvor grunnlaget for barnets dannelse ble lagt i starten av barndommen.
På kjøkkenet i Lunheim står travle barneskolejenter klare til å ta imot et hav av bestillinger fra sultne medelever, søsken, foreldre og besteforeldre. Kaffe, kaker og annet godt, som de selv har bakt, står på menyen til avslutningen. Firkløveret Karoline Ørtugen, Siri Helena Elvereng Leirset, Maja Haugan og Malin Eng Nessemo tar gjerne i et tak, og fordeler oppgavene seg imellom i god lagånd. Men Karoline Ørtugen tar seg tid til å tenke litt over høstens nye skole, hvor hun selv blir elev.
–Jeg tror det blir spennende og artig til høsten. Vi får se når skolen starter, sier hun, som i dag er femteklassing ved Volden skole.
Hun har to år igjen på barneskolen, og ser nå fram til å kunne fullføre barneskoleårene på samme skole som før, dog under en ny type skolehverdag.
–De sier det blir litt forskjell fra i dag, med mer leik og kanskje litt mindre lekser. Det blir veldig spennende å se selv til høsten, og jeg gleder meg over å begynne på montessoriskolen, sier hun.