Hynne har vært heltidsfisker siden 1996. Han fisker hovedsakelig torsk og sei, men de seneste årene har det gått mer og mer i sjøkreps, krabbe og delvis hummer, som har kommet til fjorden med årene.

–Krabbe fantes ikke inni her før på 2000-tallet, sier han og peker ut over fjorden.

Den erfarne fiskeren står ved inngangen til småbåthavna i Verdal. På det røde naustet bak han henger en stor plakat fra Verdal dykkeklubb med tittelen «Her rydder vi havbunnen». Tor merker at det har blitt mer fokus på plastforsøpling den siste tiden, og at flere vil bidra.

Han har blant annet fått med seg NRK-serien «Planet plast», hvor programleder Line Elvsåshagen undersøker hvilke konsekvenser plastforsøpling har for både oss, dyrene og havet.

–Det er skummelt å se. Det har kommet for langt. Vi må i alle fall slutte å kaste fra oss plastikk. Engangskopper for eksempel, det ligger strødd omkring. I Levangersundet så det ut som dykkerne fant veldig mye av det, sier han.

Gjennom sine år som fisker har Tor sett mye plast og avfall i sjøen, men han påpeker at det har blitt verre og verre.

–Et eldorado

Tor har i det siste plagdes med ryggen og har av den grunn vært lite ute med båten. I dag må han likevel ned for å ta opp sjøkreps som står i teiner. På en vanlig arbeidsdag kan fangsten variere fra alt mellom 0 og 500 kilo med fisk. Mye kjøres til Trondheim, hvor det går videre til fiskemottak på Roan og Hitra. En god del blir også solgt på den gammeldagse måten, fra havna i Verdal.

–Det er veldig populært, både her og i Levanger. Det hender faktisk at det er kø, også er det mange som ringer meg på telefon, sier han.

Tor fisker mye i Inderøy, Skarnsundet, Mosvik og Beitstadfjorden, men fra 1. november og ut februar er det mellom Tronestangen og Skånestangen det skjer. Da siger det nemlig inn mye brisling fra overvintring.

–Det er også mye sild. I tillegg gjør lysene fra Aker at fisken trekker seg dit det er lyst opp. Så disse fire månedene på vinterhalvåret er et eldorado. Da rekker jeg ikke å ta meg en kopp kaffe heller før det setter i gang, sier han.

Med båten "Thoralf" drar Tor ut til sitt eldorado.

Gjennom alle sine år som fisker har Tor sett mye plast og avfall i sjøen.

–Men det har blitt verre og verre. Særlig når det er stor flo sånn som nå, da blir det veldig mye strøm, og da er det mer rat i sjøen. Det som ligger i fjæra blir dratt med ut. Etter det har vært storm er det helt forferdelig, det samme når elvene blir større. Verdalselva har med seg enormt med plastikk, sier han.

–Magrere torsk

Tor kan fortelle mange historier om fisk han har dratt opp som er preget av dette, særlig de siste årene.

–De tre-fire siste årene har en del av torsken blitt magrere. Vi har klemt på dem og kjent at det har vært noe i magen deres. I vinter er vi flere som har fått fisk på snøre, som har hatt sånne inni seg, sier han og peker ned på bakken.

Han bøyer seg ned og tar opp en tom brusflaske som ligger slengt ved en benk. I fjor vinter fikk han en torsk på ti kilo som hadde en slik halvlitersflaske i magen.

–En kompis av meg fikk en torsk i vinter også, som hadde det i magesekken. Da blir fisken tynn og mager. Det var slik vi merket det egentlig, for når den ene fisken etter den andre blir mager, begynner du å tenke på hva som er årsaken, sier han.

I vinter stusset Tor over at torsken han dro opp var så mager. Det viste seg at fisken hadde denne plastflasken inni magesekken.

Han har i flere år samarbeidet med Jarle Mork, som er professor emeritus i biologi ved NTNU. Mork har brukt de siste 40 årene av karrieren til å studere Trondheimsfjorden og har i den sammenheng fått hjelp fra fiskere til å rapportere inn fangst. I forbindelse med dette arbeidet fikk Tor og Jan Ivar Sjømark i fjor tildelt Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs minnemedalje.

–Det var stort. Jeg måtte holde tale til 125 personer i fem minutter. Jeg sov nesten ikke uken før, sier han.

Det var etter samarbeidet med Jarle Mork at Hynne begynte å sjekke hva som var i magen på fisken, spesielt hvis den var mager.

En barneleke var noe av det siste som havnet i garnet til Tor.

Strips og plastikk

–Jeg har funnet både snusbokser, strips og delvis annen plastikk i magesekken. Det sperrer jo for systemet deres, sier han.

Når du drar opp garn, hva blir med da?

–Mer og mer søppel. Jeg merker at det er mer plastikk i garnet enn det var for noen år tilbake. Plastposer, landbruksplastikk, alt mulig egentlig. Det ser man jo bare man går en tur i fjæra også, hvor mye det begynner å bli.

Dagens fangst er sjøkreps.

Dette har ikke har påvirket salget hans av fisk, men hvis de tar opp mager torsk vil det enten bli kastet ut i sjøen igjen eller brukt som agn.

–Det er skummelt å tenke på at det kan være små plastbiter inni magesekken. Hvis måka spiser fisken, så får den det i seg også. Plutselig er både fisken og fuglen død av samme plastbit, sier han.

Tor rusler mot inngangsdøren til småbåthavna og går ned den bratte trappa. Et lite stykke bortover brygga kommer vi til båten hans, «Thoralf». Han kliver over bord og går fremst i båten for å vise av stripsen han fant i magen på torsken, i tillegg til en barneleke som kom i garnet hans.

Under samtalen med Innherred kommer en bekjent av Tor bortom. Han hjelper han med å dra opp teinene som står i vannet ved båtsiden. Tor åpner deretter lokket og drar opp den ene krepsen etter den andre.

Dette er en av skapningene som lever blant plasten i sjøen.

–Man må være forsiktig. Den biter hardt denne her, sier han.

Får krepsen i seg plast?

–Jeg håper ikke det. Det er jo plast der han lever, og krepsen spiser det meste, men den har en veldig tynn tarm. Den får nok ikke i seg strips for eksempel. Krabben derimot, den kan få i seg mer.