– Vi hadde forventet at det var flere som hadde lagt en plan. Når man har anmodet kommunene om å lage en plan, og bare halvparten har gjort det, sier det seg selv at det er for dårlig, sier sjefingeniør Terje Olav Austerheim i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) til NTB.

I en ny kartlegging utført av DSB kommer det fram at brannsikringen av verneverdige tette trehusmiljøer er for dårlig.

Foreløpig tall fra undersøkelsen, som er basert på svar fra brannsjefene i 72 kommuner med verneverdige tettet trehusmiljøer, tyder på at halvparten av trehusmiljøene ikke har en brannsikringsplan.

– Svært viktig

Austerheim tror årsaken til at mange ikke har en brannsikringsplan, er for liten prioritering i kommunene. Ansvaret bør plasseres hos dem som har fagkunnskap om kulturminnevern, mener han.

– Brannsikkerheten i en bygning er i utgangspunktet eiers ansvar, men ved verneverdig trehusbebyggelse er det naturlig å peke på kommunen, som må beslutte hvem de vil plassere ansvaret hos. Vi mener ansvaret burde vært plassert en annen plass enn hos brannvesenet fordi de også har en tilsynsrolle, sier Austerheim.

En brannsikringsplan omfatter forebyggende tiltak og planer for innsats ved en eventuell brann.

– Det er viktig å ha en plan for å forebygge hvordan brann oppstår og hvordan man begrenser skadevirkningene dersom en brann oppstår, sier Austerheim.

Svar uteblitt

– Dessverre er det mange brannvesen som ikke har besvart spørreundersøkelsen. Samtidig er en del svar heller mangelfulle. Derfor har DSB og Riksantikvaren besluttet å gå en ny runde for å få en bedre oversikt over status. Dette vil bli brukt som grunnlag for å lage en handlingsplan for videre arbeid rettet mot brannsikring av verneverdig tett trehusbebyggelse, sier Austerheim.

Han ønsker ikke å gi eksempler på hvor i landet det finnes verneverdige trehusmiljø uten en brannsikringsplan.

– Nei, jeg vil ikke gå ut med mer informasjon før vi har mer oversikt og har en skikkelig kartlegging, sier Austerheim, som tror det vil ta opptil to måneder å få inn alle nødvendige opplysninger.

– Bekymringsfullt

Seksjonssjef Harald Ibenholt hos Riksantikvaren er bekymret over resultatet fra spørreundersøkelsen.

– Jeg registrerer at det er kun halvparten, og det er veldig bekymringsfullt, sier han.

Seksjonssjefen mener kommunene nå må ta fatt i problematikken.

– Dette arbeidet er så viktig, for uten en plan eller tiltak er disse miljøene i fare for kraftige branner, sier han.

Mer fokus

I en veileder om bybrannsikring, som DSB og Riksantikvaren ga ut i 2007, blir det oppfordret til å utarbeide helhetlige brannsikringsplaner for områdene med verneverdige trehusbebyggelse.

Ibenholt tror at det som må til for at brannsikringsplaner nå skal komme på plass alle steder, er større bevissthet rundt risikoen for hva som kan gå tapt ved brann i verneverdige trehusmiljøer.

– Ta Lærdal som eksempel. Nettopp fordi det var så stor bevissthet om verdiene, og fordi man hadde en innsatsplan, så visste man hvordan det skulle ageres når brannen oppsto. Da er man bedre rustet enn om man ikke hadde tenkt noe rundt hva man skulle gjøre, sier Ibenholt.