Mathea Lind trekker i arbeidsklærne på hjemgården når hun er hjemme fra studiene. Hun drømmer om å bli bonde, og håper flere unge vil gjøre som henne.
– Vi trenger å rekruttere inn nye. Vi trenger flere unge, nytenkende bønder, sier Lind.
Torsdag kveld deltar hun i en paneldebatt på Røstad scene ved Nord universitet. Tema er å få flere unge til å bli gårdbrukere.
Debatten ser du her:
Hvordan skal vi få ungdommene til å bli bønder?
Mathea deltar i debatten fordi hun brenner for å få inn flere unge til bondeyrket.
Selv skal hun ta over familiegården Rønningan på Ytternesset, som pappaen hennes har modernisert. Han har også økt produksjonen.
Når Mathea er hjemme, jobber hun gjerne på gården.
– Skal jeg ta over, må jeg gjøre det innen ti år, sier hun.
Men først skal hun tilegne seg kunnskap nok til å drive gården inn i framtiden.
– Vi trenger selvforsyning her i landet, og vi trenger at flere vil bli bonde. VI trenger unge, framtidsrettede bønder, sier Lind, som studerer økonomi, ledelse og IT ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås.
Helse
Hun er usikker på hvilken driftsform hun kan tenke seg når hun selv skal drive gården på Ytternesset.
– Produksjonen er mye høyere i dag enn jeg vil klare å hanskes med alene. Så det forutsetter at jeg finner noen jeg kan drive sammen med. Men jeg kan ikke se for meg at gården selges til noen andre, så jeg vil følge gården videre, sier Lind til Innherred.
Selv om fjorårets jordbruksoppgjør var særdeles høyt, har mye av oppgjøret gått med til økte priser. Mathea Lind tror ingen går inn i landbruket i dag fordi det er godt betalt.
- Mange risikerer mye med å gå inn. Du må ta stor gjeld, og stå i det til alt er betalt ned. Det er ikke rett å utsette sin psykiske og fysiske helse for at folk ikke vil betale nok for maten, sier den engasjerte 20-åringen.
Ombestemmer seg
Hun gikk agronom-linja på Mære landbruksskole da hun gikk videregående. Her ble hun kjent med mange som kom fra gård. Hun blir bekymret når hun ser at mange i hennes omgangskrets likevel ender opp med annen utdanning og andre framtidsplaner.
– Mange ønsker å bli bonde når de går videregående. Men så velger de noe annet i stedet. Det økonomien er for dårlig i yrket. Og man går glipp av mye fritid. Derfor må noe gjøres for å bedre rekrutteringen, understreker 20-åringen.
– Krevende
Førsteamanuensis Erlend Bullvåg ved Handelshøgskolen Nord utfordrer på sin side det tradisjonelle synet på bondeyrket.
– Det tradisjonelle landbruket har kanskje blitt for krevende. Derfor ser vi nå mer moderne landbruk som kun krever lys og varme – og ikke en åker. Andre velger bort dyrene – og produserer bare gress. På leide åkrer. Og driver godt, sier Bullvåg
Det tradisjonelle landbruket, hvor gårder går i arv til neste generasjon, er vanskelig.
– Familiemodellen har et stort spørsmålstegn. Moderne gårder lar seg ikke drive av en familie. Det tradisjonelle landbruket har blant annet ikke tatt nok hensyn til de unge, for hvilken ungdom ønsker seg vel inn i et yrke som gir vesentlig mindre velstand og frihet enn andre yrker? Så hva er egentlig de gode og radikale løsningene på rekrutteringssvikten, spør Bullvåg.