Pål Andor Kjesbu har løpt opp og ned Verdalsfjella i snart 30 år, anslår han selv. Søndag var intet unntak. Da tok han med seg sønnen Peder (10), og de to hundene Fønix (2) og Ramp (11) til Vassdalstjønna.

Det er ikke båndtvang i januar, og hundene fikk lov til å boltre seg fritt - med GPS-peiler, vel og merke.

Gradestokken viste ti minusgrader, men sola skinte: Perfekt turvær, og oppstigingen gikk brillefint, beskriver Kjesbu.

Frost

Men etter hvert begynner sønnen å bli frossen på beina. Selv om han er godt kledd, spiser kulda seg sakte men sikkert gjennom skiskoene.

Forfrosne tær er det ingen som vil ha ned fra fjellet. Det er ikke annet å gjøre enn å komme seg hjem, beslutter far Kjesbu. Å komme seg ned tar ikke mer enn en times skigåing, anslår han. Det skal gå greit.

Hundene løper fortsatt fritt, men henger på. Halvveis ned fra fjellet oppdager Kjesbu at en av dem har kommet ut av kurs. GPS-peileren viser at 11 år gamle Ramp henger igjen, halvannen kilometer bak resten.

Pål Andor Kjesbu (56) retter en stor takk til Røde kors, som potensielt reddet hunden hans søndag. Foto: Innsendt

Ramp

Til tross for navnet er han en lydig og snill hund, men Ramp har blitt tunghørt på sine eldre dager. Kjesbu tror han rett og slett ikke hørte hvor følget var, og skjente ut i feil retning.

Dermed befant Pål Andor Kjesbu seg plutselig i et kjipt dilemma. Å hente hunden kunne tatt timevis, avhengig av hvilken retning den hadde dratt i. Han har alltid med seg overlevelsesutstyr, og kunne overlevd en natt på fjellet. Men han har flere å tenke på.

– Jeg visste gutten var på nippet til å bli frossen, så jeg kunne ikke legge i vei for å hente hunden heller. Vi snakker flere timers jobbing, sier Kjesbu til Innherred tirsdag.

Gutten selv var mer bekymret for hunden enn egne tær akkurat da, erindrer Kjesbu. Men far anså det for risikabelt å snu. Klokka var allerede 16 - ikke langt unna solnedgang og enda kaldere vær.

Det er da han fikk en lysende idé. Hadde de hatt en snøskuter hadde problemet løst seg selv. Og det har de jo: Etter litt gåing finner de telefonsignal og tilkaller Røde kors.

– Jeg har gått i fjellet i 30 år, og har aldri engang tenkt på å be om bistand, humrer Kjesbu. Han kommer i kontakt med Snorre Molden fra Røde Kors, som med en gang tilbyr seg å rykke ut.

Peder Kolbu Kjesbu (10) er ikke redd for en langtur. Det er heller ikke hundene Fønix (2) og Ramp (11) Foto: Innsendt

Motor

20 minutter senere hører de lyden av motordur fra Storbellingen. Far og sønn Kjesbu står og venter mellom Rikardtjønna og vestre del av Skillevatnet.

– Det var ekstremt rask respons, og presist der vi sa vi skulle treffes, forteller Kjesbu.

GPS-en viste at hunden hadde kommet seg til området ved Bustadtjønna. Kjesbu junior fikk hedersplass fremst på en av snøskuterne. Far Kjesbu ble lesset på en kjelke, og de suste i vei.

Vel fremme kom en overlykkelig Ramp løpende mot skuterne. Kjesbu slapp en nattelang leteaksjon. En småfrossen sønn fikk suse fjellet rundt på skuter.

– Jeg fryktet jeg hadde drept all turglede på junior, men da vi kom ned så han på meg og sa «Pappa, for en dag!», ler Kjesbu.

Nå retter Kjesbu en stor takk til karene fra Røde Kors. Både Molden og den andre, som han ikke husker navnet på.

– Takk til begge. Jeg har ikke tenkt over det før, men i en mer dramatisk situasjon kunne de faktisk ha utgjort forskjellen på liv og død, sier Kjesbu alvorsamt.

– Det er målet vårt

Det er en overrasket Snorre Molden som tar telefonen når Innherred ringer.

Han har vært frivillig i Røde Kors siden 2007 og var på vakt i helga da dramatikken skjedde.

Han forteller at Røde Kors har vinterberedskap i fjellet. De klarte derfor å handle raskt da telefonen kom inn.

– Faren var opprørt, i og med han hadde med seg en tiåring som frøs og den ene hunden var borte. Vi er opplært til søketeknikker når noe sånt skjer. Her var vi heldig og fant de direkte på første søkerunde, forteller Molden tirsdag.

Molden forteller at de blir motivert til å fortsette med frivillig arbeid når de klarer å hjelpe folk og skape en trygghet.

– Det er jo målet vårt når vi drar ut på oppdrag, forteller Molden.