I 1945 ble det reist en minnebauta i furuskogen på Ørin over de sovjetiske soldatene som døde i Verdal under krigen. 30 mennesker ligger begravet på denne krigskirkegården.

Helt siden bautaen ble reist, har det 1. mai vært en høytidelig minnemarkering og kransnedleggelse ved bautaen. Før 1990 var representanter fra den sovjetiske ambassade til stede, og etter den tid har representanter for den russiske ambassade vært invitert.

Protester

Særlig på 70- og 80-tallet var det hvert eneste år protester mot at representanter fra Sovjet-makten ble invitert. Bakgrunnen var det spente forholdet mellom øst og vest som vi kjenner som den kalde krigen, og ikke minst Sovjetunionens invasjon i Afghanistan.

En av røstene som hvert eneste år protesterte mot Sovjets besøk var Stein Aamdal, mangeårig klubbleder på Aker Verdal og aktiv som politiker i AKP-ML.

Aamdal går ikke lenger i protestmarsj mot besøket fra den russiske ambassade, men han gjør fortsatt sine tanker om hvordan minnemarkeringen kan bli en verdig markering.

Uten statsmakt

– Jeg mener vi må kunne ha en minnemarkering uten at statsmakten skal trekkes inn. Vi må holde stormaktene unna. Enten det gjelder USA eller Russland så finner de argumentasjoner som passer dem i forhold til Folkeretten.

– Hvem bør inviteres til en slik minnemarkering?

– Vi må legge vekt på at 1. mai er Arbeidernes internasjonale solidaritetsdag. Minnemarkeringen på Ørin kunne vært en sak mellom det norske folk og representanter for de landene som har falne soldater her. Så lenge det kommer representanter fra statsmakten, blir det en slags forstyrrelse i verdigheten.

Feig kommune

–Hva synes du om at kommunen ikke har diskutert om det er rett å invitere representanter fra den russiske ambassade?

– Jeg synes det er feigt at kommunen ikke tar stilling. Det kan oppleves provoserende i enkelte tilfeller. Selv om ikke kommunen står for den formelle invitasjonen, så muliggjør de besøket ved å bevilge penger til arrangementet og ved å invitere representantene på middag.

Kommunen ønsker velkommen

Verdenssamfunnets fordømmelse av russernes aggresjon mot Ukraina, rokker imidlertid ikke ved kommunens velkomst.

Ordfører Bjørn Iversen sier at det ikke er Verdal kommune, men LO som står bak den formelle invitasjonen til 1. mai-arrangementet. Kommunen har heller ikke hatt noen drøfting om det er rett og riktig å la representanter for den russiske ambassaden komme hit i år.

– Kommunen gir tilskudd til arrangementet fordi det er en offentlig høytidsdag, og vi spander middag på 1. mai-komiteen og deres russiske gjester etter høytideligheten på krigskirkegården.

Ikke spesielt på grunn av Ukraina-situasjonen

– Har besøket fra ambassaden vært noe politisk tema i år på grunn av Russlands aggressive forhold mot Ukrania?

– Det har ikke vært noe tema. Feiringen av 1. mai med kranspålegging på krigskirkegården er en tradisjon som har pågått i flere tiår, og det har ikke vært noe politisk tema. Selv i de tyngste periodene av den kalde krigen, har vi holdt på tradisjonen med at representantene fra den sovjetiske, og deretter den russiske ambassade, har vært velkommen. Høytideligheten på krigskirkegården er en æresbevisning og en takk overfor russerne som kjempet på norsk jord, og det formålet står fast, sier Bjørn Iversen.

Respekt for Sovjet

– Blir det ikke usmakelig når representanter fra den russiske stat skal legge krans på minnesmerket hvor flere døde var fra Ukrania?

– Jeg mener at det hovedsakelig er russiske krigsfanger som ligger begravet her, selv om det nok også var fanger fra de andre landene i Sovjetsamveldet. Høytideligheten på Ørmelen skal vise respekt for den innsatsen som alle Sovjet-borgerne gjorde, sier ordføreren.

Bjørn Iversen legger til at dersom det hadde vært kommunen som sto bak invitasjonen, hadde de måttet ha en mer formell behandling og meldeplikt overfor statlige myndigheter. Det trengs ikke når det er en organisasjon som inviterer.