Jeg har aldri vært minimalistisk og liker ikke det som er nymoderne. Jeg setter heller pris på det gamle, sier Lillian Rye.

Det er rundt to år siden hun og mannen Alf Samuelsen kjøpte tomt og bygde seg hytte i Sverige. Før det hadde de campingvogn på Kallsedet, men da campingplassen ble lagt ned, valgte flere familier fra Verdal å kjøpe seg hytte på Øvereng, cirka 16 kilometer unna.

–Det var ingen til salgs da vi begynte å se, så da kjøpte vi heller tomt og bygde ei, sier Rye.

Det er fire familier som har hytte i nærheten av hverandre. De tilbringer mye tid ilag, og har barn på noe samme alder.

–Vi drar ofte på tur, enten scooterturer på vinteren eller båtturer om sommeren. Vi lager også middag sammen, spiller spill, karene jakter … Ja, det er veldig sosialt. Vi har fått et eget lite samfunn der. Det er en del svensker som bor der også, som vi har blitt kjent med og som tar oss med rundt og viser frem fine plasser, sier hun.

Lillian Rye og sønnen Elias på åtte år trives godt på Øvereng i Sverige. Der er det flere familier fra Verdal som har hytte, og de finner på mye sammen.

Samlet opp

Hytta sto ferdig i februar i fjor. Den er 70 kvadratmeter og har snøskuterløype rett utenfor døra. Det passer både Lillian, Alf og sønnen deres Elias på åtte år godt. Sett utenifra er ikke hytta så veldig spesiell, men innsiden har et helt annet preg.

Da familien skulle innrede den dro de ikke på Ikea for å handle møbler, Lillian hadde allerede et lager med hjemme i garasjen på Tinna.

–Jeg tok over huset til oldeforeldrene mine og da sto det mange ting der som jeg ville spare på. Jeg hadde bestemt meg for å samle opp til den gangen vi kjøpte oss hytte. Så hos oss finner man møbler etter både foreldrene, besteforeldrene og oldeforeldrene mine, sier hun.

Den ene kommoden på soverommet tilhørte mormoren til Lillian, mens den andre fikk hun tak i på loppis i Sverige. Begge er malt med kalkmaling.

Ofte på «loppis»

Lillian vet ikke helt når lidenskapen for gjenbruk startet, men husker at hun var veldig glad i å kikke på låven til besteforeldrene sine. Der sto det mange gamle ting, og hun synes det var artig å gå og lete og se om hun fant noe spennende.

–Da foreldrene mine skulle pusse opp tok jeg blant annet vare på badekaret og vasken deres. Det har nå fått plass på hytta. Dessuten kommer mannen min fra en gård i Hammerfest, så der har jeg også funnet mye, inkludert småtterier som interiør og pynt.

Denne skrivepulten ble kjøpt på auksjon i Kall i Sverige for 100 kroner. Krakken har Lillian kjøpt for en 50-lapp på garasjesalg i Øvereng.

Det eneste som er helt nytt er kjøkkenet, hvitevarene og dobbeltsenga på soverommet. Ellers består hytta av gjenstander og møbler fra slekt, bruktbutikker, garasjesalg eller loppemarked. Sistnevnte finnes det ofte flere av på kjøreturen mot hytta.

–Alf blir litt lei av meg når vi kjører forbi et skilt. Jeg fant meg ei skuvseng en gang. Vi hadde med oss henger, men den var allerede ganske full. Så da måtte han ommøblere hele den slik at jeg kunne få med meg denne senga. Det tok et par timer! He-he, sier Lillian.

Spisebordet og sofaen på kjøkkenet tilhørte oldeforeldrene til Lillian. Stolene har hun fått trukket opp på nytt.

Møblene blir ofte pusset opp, gjerne med kalkmaling, for det gir et mer rustikt og gammelt preg. Ellers har for eksempel kjøkkenstolene blitt trukket opp på nytt og sofaen i stua har fått nye ben.

–Selv om Alf kan bli litt lei når jeg absolutt må innom bruktbutikker, så er han veldig flink til å stille opp hvis jeg har noen slike prosjekt, forteller Lillian.

På badet er det den gamle kjøkkeninnredningen til oldeforeldrene som har fått plass. Benken er ei gammel spekefjøl.

Kan du beskrive stilen på hytta?

–Jeg tror ikke det finnes noen beskrivelse. Jeg er veldig opptatt av å ha det fint rundt meg, men da liker jeg ikke glatte, nymoderne flater. Jeg liker at ting har en historie.