Det todagers lange møtet i Genève forrige uke var en del av FN-kvinners langsiktige innsats for å støtte syriske kvinner i den syriske fredsprosessen, og for å skape rom for å høre kvinners perspektiver i fredsarbeidet.

50 kvinner

Rundt 50 kvinner med ulik syrisk bakgrunn var invitert, deriblant Sahar Ismail, som kom til Levanger som politisk flyktning for 14 år siden. I Syria var hun politisk aktiv og ble arrestert på grunn av dette. I Norge har hun vært aktiv i kvinneorganisasjonen Syrian women for democracy.

– FN ville ha kvinner fra forskjellige sivilorganisasjoner og med ulik politisk bakgrunn til dette møtet, og slik ble jeg invitert, forklarer Ismail og forteller om en samling av kvinner med ulik bakgrunn.

– I Syria har vi jo så mange nasjonaliteter. På møtet var vi mange forskjellige kvinner. Alle hadde tilknytning til Syria, men har vi ulik politisk og religiøs bakgrunn. Vi har veldig forskjellige meninger og det var ikke et enkelt møte, sier Ismail.

Enighet

Men kvinnene klarte likevel å diskutere seg fram til flere punkter som de krever at FN skal jobbe med for å fremme fredsprosessen.

– Vi var alle enige om at det må bli slutt på militær krig. Men for to år siden var det mange som støttet militærkrig i Syria. Jeg tror at grunnen til at vi klarte til å komme frem til en enighet er fordi vi har et felles håp og et felles mål: Fred i Syria, sier Ismail.

Hun og de andre kvinnene på møtet har satt ned punkter med krav og prioriteringer basert på egne observasjoner og personlige opplevelser av lidelsen til det syriske folk. Blant disse punktene finner vi blant annet et krav om opphevelse av økonomiske sanksjoner mot det syriske folket, et krav som Ismail var med og kjempet for.

– Dersom USA boikotter handel med Syria så blir det ikke nok mat og medisin til folket. Boikott fører bare til at sivilbefolkningen lider, sier Ismail.

Nytt håp

Hennes drøm er å en dag kunne flytte tilbake til Syria.

– De siste seks-sju årene har jeg følt meg knyttet til Norge, men samtidig er i Syria jeg vil bo.  Det føles som jeg sitter på en togstasjon og det toget jeg venter på aldri kommer, sier Ismail. Hun forteller at de siste tre årene har hun bæret mye sorg i seg.

– Etter situasjonen ble så voldelig i Syria har jeg gått gjennom en sorg. Jeg har ikke hatt juletre på tre år. Jeg har ikke kjøpt meg klær på to og et halvt år. Det har bare føltes så urettferdig at jeg kan gjøre det mens barn og kvinner i Syria ikke har brød og blir drept, sier Ismail.

FN-møtet har gitt henne håp om at kvinner skal klare å har riktig innflytelse på Syria.

– Sorgen sitter der ennå, men dette møtet tente et lys inni meg. Når det blir slutt på vold og militærkamp kan vi klare å bygge opp Syria selv om vi har mange forskjellige bakgrunner. Vi vil ha et Syria for alle, sier Sahar Ismail.