La barna prøve alt. Ikke bare de idrettene som føles mest behagelig for deg som forelder.
I 14-årsalderen holder en gjennomstnittlig ungdom et moderat eller høyt aktivitetsnivå i minst 60 minutter om dagen. Det er i tråd med anbefalingene fra Helsedirektoratet. Med moderat nivå menes det at du blir både svett og litt andpusten.
I 19-årsalderen har tilsvarende aktivitet sunket til 25 minutter, altså under halvparten.
Langvarig undersøkelse
Vi snakker gjennomsnitt. Og med tall basert på en studie gjennomført på skoleungdom i Steinkjer i årene fra 2010 til 2015. Ungdommene ble fulgt fra de var 14 til de var 19 år. Forskerne har data fra i alt 76 elever som deltok i undersøkelsen gjennom hele perioden.
Det er dosent Pål Arild Lagestad ved Nord universitet som står bak undersøkelsen. Prosjektet ble gjennomført som et samarbeid mellom kroppsøvings- og idrettsfag ved Nord, Nord-Trøndelag idrettskrets og Idrettens testsenter i Nord-Trøndelag.
Enten eller
Lagestads materiale viser med andre ord at aktivitetsmengden faller ganske så betydelig, og grovt sett i en lineær kurve fra ungdom fyller 14 til de blir 19.
Forskeren mener det henger sammen med at det blir mindre av den jevne hverdagsaktiviteten, samt et frafall fra den organiserte idretten.
Annen forskning viser nemlig at vi trener mer, men her er det et poeng å nevne at det tenderer til å være litt enten eller. En trend som gjelder for øvrig gjelder i hele samfunnet. Enten er du aktiv, eller så er du ikke.
Om vi tar utgangspunkt i gjennomsnittet, tyder det på at den fysiske formen reduseres jo eldre tenåringen blir. Målinger av oksygenopptak underbygger dette, forteller Pål Arild Lagestad.
Mer aktive på barneskolen
Mens 60 prosent av guttene leiker seg og er aktive i friminuttene på barneskolen, faller aktivitetsnivået veldig når de begynner på ungdomsskolen.
–Dette har nok mye med kulturen i skolegården å gjøre, påpeker Lagestad.
I undersøkelsen spurte forskeren om den enkeltes deltakelse i organisert idrett. Da de 76 elevene var 14 år, ble summen 126 idretter. Tilsvarende tall for 19-åringene var 44 idretter.
–Andre studier viser det samme, kommenterer Lagestad.
O2-opptak avgjør mye
Universitetsdosenten ved Nord gjør det klart at god form kan være så mangt, både på det mentale og det fysiske plan. Når det kommer til bygging av en god, fysisk motor, er det likevel «no pain, no gain» som gjelder.
–For å opprettholde et godt oksygenopptak, er deltakelse i organisert idrett viktig. Da må du presse deg selv lite grann, sier han. Og minner om at det er godt dokumentert at god form, representert ved høyt oksygenopptak, fører med seg en rekke helsegevinster.
Studien til Lagestad viser at 70 prosent av 14-åringene driver med organisert idrett, mens 40 prosent av 19-åringene gjør det samme. Og de som er aktive, er gjerne også aktive på flere arenaer.
Et annet interessant poeng ved undersøkelsen er faktorene som sier noe om hvem som i løpet av tenårene gir seg med den organiserte idretten. Dette er det til en viss grad mulig å forutse, og da er det igjen oksygenopptaket som er fellesnevneren.
–Et høyt oksygenopptak i åttende klasse, betyr at sjansen er større for at du også holder på med organisert idrett i senere alder.
Glede og mestring
–Hva forteller undersøkelsen oss?
–Blant annet an den fysiske formen utvikler seg i negativ retning. Den forteller oss også at det etableres større forskjeller blant ungdom. I et helseperspektiv er det en bekymringsfull utvikling.
–Hvor ligger nøkkelen som åpner for en u-sving? Er det håp?
–Det er håp. Det handler om å skape glede og mestring, men da er det ikke nødvendigvis slik at barnet ditt opplever glede og mestring bare du slipper det til ute på en fotballbane eller en annen arena som kanskje føles lettvint for deg selv og som samtidig er bekvemmelig for deg som foreldre. La dem prøve alt. Ta dem med på andre arenaer.
Pål Arild Lagestad er selv fotballtrener for utøvere i aldersbestemte lag. Han sier han ser barn og ungdom som sannsynligvis ville opplevd større glede og mestring i andre idretter, bare de hadde fått sjanse til å prøve.
–Og fokuser heller på en kultur som handler om utvikling, mer enn vinnerkultur. Evner du å se utviklingen, betyr det at du kan sammenligne med deg selv, i stedet for med andre, foreslår forskeren ved Nord universitet.