Nå blir det to helger med skiflyging for Andreas Stjernen (29) og de øvrige hopperne i verdenseliten. Først Kulm, dernest VM i Oberstdorf. Såfremt han blir uttatt, naturligvis. Bakkerekorden i førstnevnte er 244 meter, satt av Peter Prevc i 2016.

Andreas Stjernen har ved mange anledninger vist at han kan fly, og det er faktisk heller ikke mange som noen gang har hoppet lenger enn ham. Levangerhopperen strakte seg til 249 meter i sitt beste hopp i Vikersund i 2016. Ifølge Wikipedias liste over verdens lengste skihopp, troner Stjernen på en femteplass (Stefan Kraft 253,5 meter, Robert Johansson 252 meter, Anders Fannemel 251,5 meter, Peter Prevc 250 meter). Stjernen har sågar også det sjuende lengste hoppet da han i samme renn også slo til med 248 meter.

Andreas Stjernen. Foto: Erlend Aune

Outsider

Med Kulms bakkestørrelse blir det neppe ny personlig bestenotering til helga, og heller ikke når det drar seg til mot VM i Oberstdorf (bakkerekord 238 meter, Andreas Wellinger 2017) om halvannen uke. Men det skulle likevel være gode muligheter for trekke svevet noen meter lenger enn konkurrentene. Om egne VM-sjanser sier Andreas Stjernen dette:

–En outsider til å kjempe om medaljer. Og i lagkonkurransen er Norge en av de store favorittene, men da gjelder det jo også å være blant de fire som får hoppe. Hvis man er det, er man også en medaljekandidat.

Selv med Stjernens årelange erfaring, er det ikke fritt for at det å sitte på bommen på toppen av en skiflygingsbakke er «noe annet». Sommerfuglene i magen får plutselig også mer å gjøre, og i alle fall på det første hoppet.

–Så selv en med 249 meter som pers får noen nerver?

Heksegryter

Av de to gigantbakkene som venter, har Andreas Stjernen erfaringsmessig trivdes best årets VM-bakke, Oberstdorf.

–Men det er klart, det skulle ikke være noen grunn til ikke å gjøre det godt i Kulm. Bakkene er relativt like i størrelse, konkluderer han. I Kulm oppgis «take off»-høyden å være 4,75 meter, mens farta på hoppkanten er 108 kilometer timen. I Oberstdorf er høyden på hoppet 3,4 meter, mens farten på kanten er vel 102 kilometer i timen. Begge anleggende har en publikumskapasitet på intet mindre enn 400000. Og med den formidable hoppinteressen både blant østerrikere og tyskere, og ikke minst også med Polen i nabolaget, gjøres arenaen klar for de berømmelige heksegrytene.

–Når du sitter på bommen hører du ikke så veldig mye, men før og etter merker du det godt. Og det er ganske så mye artigere når 40000 tilskuere kauker og har det artig enn når det er fem. Som hopper gir det mer adrenalin, forklarer Stjernen. Slett ikke redd for at elleville publikummere skal lage et press som gjør det vanskeligere å prestere.

Granåsen best

Hoppsjef Clas Brede Bråthen ga forleden uttrykk for at Norge har noe å strekke seg etter, og han reiste spørsmål ved hva som må til for å skape den samme interessen her til lands. Blant arrangementene i Norge, trakk han imidlertid fram Trondheim som det beste. Det er en beskrivelse Andreas Stjernen er enig i.

–Jeg synes Granåsen er desidert best i Norge. Jeg tror trøndere generelt er ganske gode til å lage god stemning. Det er kultur for det, supplerer han. Men har likevel ingen oppskrift på hvordan vi kan nærme oss de «verste» heksegrytene sørover i Europa, med nevnte Polen, Østerrike og Tyskland som de store.

Jeg tror det skyldes en miks av alt mulig rart. Vi får dra nedover og lære, foreslår han.

Ingen bart å spille på

En annen side ved det å skape blest om idretten, er enkeltutøvernes profiler, ikke minst i sosiale medier. Trener Andreas Stöckl har for eksempel foreslått at barten til Robert Johansson kan være et godt grunnlag for mer oppmerksomhet. Andreas Stjernen vil helst ta det igjen i hoppbakken, for på sosiale medier er det andre som han mener har mer å fare med.

–Sosiale medier er ikke noe stort interessefelt. Jeg vet at mange på laget er bedre enn meg der. Eksempelvis kunne jo Fannemel slått seg mer løs. Johansson har barten. Forfang er god på bilder og videoer. Men dette er likevel ikke tema vi prater mye om, sier han. Og kanskje godt er det, at energien i hovedsak brukes i treningsarbeidet.

Tar med familien

Etter Kulm-helga, får Andreas noen få dager hjemme i Trondheim, før det bærer sørover igjen. Og til VM-dagene i Oberstdorf får han dessuten familiært energipåfyll når han tar med seg både samboer og datter. Andreas Stjernen ble sist sommer far til ei lita jente.

–Jeg vet ikke om det har forandret meg så veldig, men jeg merker kanskje at jeg har blitt roligere i kroppen, og at man får perspektiver på at andre ting betyr mer enn hoppinga. Kanskje er det andre som ser forandringene bedre enn meg, sier 29-åringen om den relativt nye papparollen.

Han er forhåpentligvis inne i en god stim, med oppadgående kurve i Hoppuka. Det gjelder å vise seg fram også i fortsettelsen for det er ennå ikke offentliggjort noe OL-lag. Der håper Andreas Stjernen selvsagt å være, selv om det ikke er noe han tenker på til daglig.

–Nå er det først og fremst å bli tatt ut til VM i skiflying. Det er klart det gir selvtillit når man ser at de gode resultatene kommer når man gjør det man skal.

VM og OL

–Og magefølelsen til skiflygingen sier?

–Slik hoppingen har vært i det siste, skal det fungere bra. Men jeg vet også at det er enklere sagt enn gjort. Det blir derfor viktig å finne den gode følelsen allerede før man drar.

–Utad kan det se ut som du har OL-plassen inne. Er det noe du tenker på?

–Per nå, ligger jeg godt an, men det er ikke noe jeg tenker mye på. Jeg synes VM er såpass stort også, så det er ikke noe problem å få tankene dit.