LFKs Per Verner Rønning legger opp

LFK-spilleren har besluttet å sette strek for en lang fotballkarriere.

Per Verner Rønning velger å sette strek for en lang fotballkarriere. Her mot Kongsvinger i 2016.  Foto: Vegard Knudsen

Sport

– Vi skriver mandag 15. januar. Ingenting er som normalt. I dag har jeg gått til den beslutning om å legge skoene på hylla, innleder LFKs midtstopper Per Verner Vågan Rønning (35) i et Facebook-innlegg mandag ettermiddag.

Innherred har vært i kontakt med Rønning som har gitt oss godkjenning til å gjengi innlegget (se under).

Per Verner Rønning har spilt fotball for Kongsvinger, Bodø/Glimt, svenske AIK og Rosenborg, før han returnerte til Levanger Fotballklubb i 2015. Han har også spilt på aldersbestemt landslag.

– Det er spesielt, det er nytt, det er skremmende, vemodig, i det hele tatt så er spekteret av følelser enormt, skriver Per Verner Rønning som nå vil prioritere familien og studier.

Se bilder fra Rønnings karriere!

– Ikke så hard som en skulle tro jeg var

Hardhausen Per Verner Rønning sleit da han skulle informere til LFK-lagkameratene at han gir seg.


– Skulle gjerne hatt med i år

Per Verner Rønnings kontrakt med LFK gikk ut i 2017. Sportssjef Andreas Holmberg i Levanger FK skulle gjerne hatt med seg midtstopperen ett år til.

– Jeg har stor respekt for hans beslutning, og vet at han har tenkt lenge og nøye på det. Jeg vil takke Per Verner for alt han har bidratt med i Levanger FK i lang tid, og for at han valgte å avslutte karrieren her, sier Holmberg til Innherred.

Sportssjef Andreas Holmberg i LFK takker Per Verner for innsatsen. 

– Samtidig syns jeg det er kjedelig. Han har sikkert ett år igjen i seg. Han var banens beste i den siste kampen han spilte, sier Holmberg.

– Var du kjent med hans beslutning før Facebook-innlegget?

– Ja, det var jeg.

Skal holde kontakten

Rønning slet med skader i fjorårsessongen i Obosligaen. Holmberg forteller at LFK har vært i forhandlinger med ham om ett år til.

– Det er en beslutning som har vokst fram hos ham. Hver sak har sin tid. Og han tar nå neste kapittel i livet, sier Holmberg.

– Er det en rolle videre for Rønning i LFK?

– Jeg tror Per Verner alltid vil være glad i LFK. Akkurat nå skal vi la Pers beslutning synke inn, og han skal få ro. Vi skal holde kontakten med ham. Han har vært et ansikt utad, sier Holmberg som ikke er stresset over å ha mistet en midtstopper.

– Vi har vært forberedt på at det kunne bli utgangen. Vi rekrutterer både eksternt og internt, og vi har lang tid før overgangsvinduet stenger i april. Vi skal ha en tropp klar før vi reiser til Marbella 5. mars, sier Holmberg.

Hylles av eks-lagkamerater

På Per Verners Facebook-profil strømmer det inn med lykkeønskninger. Flere tidligere lagkamerater i RBK kommer med de beste skussmål.

Verdaling, tidligere LFK- og RBK-spiller Jonas Svensson skriver, enkelt og greit: «Legende ».

Rosenborgs Pål André Helland skriver: «En ære å Spæll/del garderobe med dæ Per ».

Midtstopperkollega i RBK, Tore Reginiussen, er ikke snauere:

«Topp mann! Lykke til på veien videre!».

Her er innlegget som Per Verner Rønning la ut på Facebook mandag:

Vi skriver mandag 15. januar. Ingenting er som normalt. I dag har jeg gått til den beslutning om å legge skoene på hylla, som man så rart sier det. Et kapittel som har definert en stor del av livet i mer eller mindre tretti år skal nå avsluttes, og et nytt kapittel skal innledes. Det er spesielt, det er nytt, det er skremmende, vemodig, i det hele tatt så er spekteret av følelser enormt.

Jeg er litt usikker på grunnen for at jeg velger å si noe rundt dette her, men det kan sikkert være mange grunner til dette. La oss kalle det en miks av terapi og kanskje et behov for å forklare tingenes realitet som de faktisk er. For det er absolutt ingen dramatikk som konkluderes i min beslutning. Det handler om summen av en hel rekke faktorer som skal falle på sin naturlige plass. Det handler om tidsperspektivet og det engasjementet som kreves for å gjøre det som er nødvendig for å prestere på et såpass høyt nivå. Det handler om at alle aspektene ligger til rette for at hver og én skal gi alt av seg selv, slik at du og laget kan utvikles, ta steg, bli bedre. I mitt tilfelle faller ikke alle brikkene på plass, og da blir det heller ikke riktig å fortsette, hverken for meg selv, mine lagkamerater eller støtteapparat. Altså, det er absolutt ingen dramatikk som ligger til grunn for min avgjørelse, og jeg håper og tror at det ikke finnes noe «ondt» blod mellom meg selv og andre.

Etter endt kapittel følger et nytt. Et nytt, hvor den nye ettermiddagen i større grad vil gå ut på å følge opp det som betyr mest for meg, mine to små gutter. Med en ellers frynsete samvittighet hva gjelder ettermiddagstid og helger med Kasper og Johan skal det nå bli andre tider. Andre tider som også innebærer å fullføre lærerutdanningen, noe jeg også ser veldig frem imot, å inntre i «voksenlivet» og forhåpentligvis få seg en jobb innenfor skolen ganske snart. Selv om kapitlet er endt, så betyr ikke det at det blir satt strek over og lagt i glemmeboka. Det finnes så utrolig mye bra og fruktbart som én kan ta med seg fra fotballverden og inn i skoleverden. Det handler om mennesker, menneskelige relasjoner, samhandling, gruppedynamikk, lærings- og ferdighetsutvikling, målrettet jobbing, det å gjøre hverandre gode osv. Jeg kunne fortsatt inn i det uendelige. Men sammenhengen og overføringsverdien er utrolig stor, og den bagasjen jeg har fra dette kapitlet skal jeg ta med meg videre og bygge videre på. Mange forbinder en slik avslutning med noe negativt, at en tilværelse etter dette blir annerledes og krevende. Det er helt sikkert mye sannhet i dette, men poenget mitt er at annerledes ikke nødvendigvis trenger å være noe som er negativt. Hvordan fremtiden blir er mye opp til oss selv, og det er derfor jeg vil bruke denne bagasjen jeg har med meg, for så å sette den i en ny sammenheng, uten at verdien av den blir noe mindre av den grunn.

Fotballen betyr ikke all verden hvis man setter det i perspektiv, det er riktig. Men det er fortsatt noe som er med på å definere deg som person hvis det har vært en så stor del i så mange år. Jeg er utrolig takknemlig for alt jeg har fått lov til å oppleve, og utrolig heldig som har fått lov å bli kjent med mange fantastiske mennesker. Jeg skylder mange en stor takk og en god klem for at de har lagt til rette slik at jeg har fått muligheten til å oppleve alt dette. Mine nærmeste spesielt. Men også mange har blitt gode bekjentskaper, mange har gitt meg mye både på godt og vondt, og mange blitt til venner jeg ønsker å ha med meg livet ut. Dette er nok også en av grunnene til at jeg har valgt å si noen ord her, slik at jeg kanskje når de aller fleste som jeg ønsker. Jeg velger å ikke nevne noen navn her, den lista ville blitt lang. Men håper og tror at dere selv vet hvem dere er, og hvor takknemlig jeg er. Jeg skal i alle fall vise min takknemlighet når våre veier krysses neste gang.

Tusen takk for alle opplevelser, og takk for meg.

Per Verner Rønning