–Var det en fordel eller ulempe at du nå vant og dermed seiler opp som favoritt til helga?

–Jeg har ikke tenkt over det. Det var nok også noen som mislyktes i helga, og som dermed har lyst til å revansjere seg. Jeg ser ikke på meg selv som noen stor favoritt, men en outsider.

Andreas Stjernen beskrev også seg selv som en outsider før Kulm.

Når vertskapet i Oberstdorf nå inviterer til nye skiflygingsdager, er det ytterligere prestisje som gjelder. VM innledes med trening og kvalifisering torsdag. Fredag og lørdag er det individuell konkurranse, hvor verdensmesteren kåres lørdag etter i alt fire omganger. Søndag er det lagkonkurranse.

Må bli blant de fire

Norge reiser med en tropp på seks, hvor Anders Fannemel, Johan Forfang, Halvor Granerud, Robert Johansson og Daniel Tande er de øvrige fem.

–Du varter opp med samme gode underholdning som sist helg?

–Må prøve på det. Nå er vi jo seks i troppen, mens det bare er fire som får hoppe. Først handler det derfor om å komme seg inn på laget. Det er ikke bare, bare, det heller.

Stjernen hadde en særdeles fin lørdag. Sannsynligvis var det en hel hoppverden som unte ham seieren. Det merket han selvfølgelig i mengden gratulasjoner og meldinger på telefonen.

–Det er hyggelig å se at folk følger med og bryr seg, oppsummerer 29-åringen. Den gode følelsen tok han selvsagt med seg gjennom ettermiddagen og kvelden, men Andreas Stjernen kjente seg bra nullstilt og klar for ny dyst også søndag. Det satte derimot vinden en stopper for.

Taklet presset

–Det var ikke sånn at den ekstra oppmerksomheten i kulissene, bak TV-kameraene, i garderoben, på hotellet og så videre påvirket deg da?

–Nei. Jeg vil ikke si det var så mye forskjellig fra andre dager. Jeg prøvde å legge seieren bak meg. Jeg er dessuten med på et lag der flere har vunnet mye før. Forberedelsene til neste dag gikk som vanlig, sier han.

29-åringen fra Levanger har et godt sovehjerte, og det bruset heller ikke mer enn at han gikk i snorken som han pleier. Så er da smaken på seier faktisk heller ikke helt ny. Stjernen har flere lagtriumfer bak seg, og har i den sammenheng også opplevd å sitte igjen som ankermann, alene på toppen før siste hopp. Og i en sånn sammenheng er det nok minst like nervepirrende å skulle forsvare sine lagkameraters ære, selv om han godt merket sommerfuglene i magen før det siste Kulm-hoppet. Å «safe» det inn var imidlertid aldri noe tema.

Ladet opp hjemme

Andreas Stjernen har fått noen få dager på hjemmebane i Trondheim til å pleie kroppen. Onsdag reiser han sammen med barn og samboer til Oberstdorf. På flyet samme dag reiser også hans far, Hroar, sammen med flere andre fra nærområdet.

–Hvilket trumfkort skal Hroar trekke fram under familiesamlingene nå som han ikke lenger kan slå i bordet med flere verdenscupseier enn sønnen?

–Ikke så mye. Vi får se når jeg treffer ham, om han har noe nytt.

Sist helg ble det ene rennet stoppet av vinden. Stabiliteten blant værgudene blir kanskje ikke påfallende til helga heller. Tirsdag varslet tjenesten Yr både om regn, snø og sol i løpet av de kommende VM-dagene, men likevel, og kanskje det aller viktigste: Ikke så mye vind.

Må finne rytmen

Uansett er den ferske verdenscupvinneren nødt til å omstille seg. Selv om bakkestørrelsene er noenlunde lik, har skiflygingsbakkene i Kulm og Oberstdorf likevel sine særpreg. Forskjellene ligger ifølge Stjernen i helningsgrad i tilløpet, det er forskjellig kurve i overgangen til hoppet, noe som gir et annen rytme og et annet trykk, samt at svevkurven er forskjellig.

–Ingen bakker er like. Du må alltid finne rytmen i bakken når du kommer til en ny plass. Det kan være utfordrende.

–Men også litt greit at alle bakkene ikke er helt like?

–Ja, det kan fort bli kjedelig hvis alt er for likt. Kanskje blir det enklere å arrangere renn, men det er sjarmerende at det er forskjeller.

Bakkerekorden i Oberstdorf er 238 meter.

–Da gjør vi avtale om at du klinker til med 240?

–Hehehe. Jeg skal forsøke.