Igang med jakten på sitt andre gjøkur
Hegstad gikk raskest av alle uansett alder, og ble klokket i mål på 56.55 i den 17 kilometer lange løypa. Aksel Veske fra Nessegutten gikk i mål ett minutt og sju sekunder senere, mens Trym Nergård Rønning fra Skogn ble tredjemann i klassen, ytterligere 36 sekunder bak.
– Formen er ikke helt på topp nå lenger, men jeg hadde gode ski og fikk til et ganske godt renn i dag, sier Hegstad etter seieren.
Traff med skivalget
Aksel og Trym valgte begge å gå med klister under skiene i Vintergauken, og det skulle vise seg å være en liten tabbe. Begge opplevde nemlig å måtte stoppe for å skrape under skiene, mens Simen Hegstad på sine rubbede ski hadde godt feste uten at det iset.
– Jeg trodde at de ville være glatte i deler av løypa, men de satt helt perfekt. Det gled ikke veldig godt, men det ville det vel uansett ikke gjort på dette føret, sier Simen Hestad.
Sesongen som helhet har ikke svart helt til forventningene Simen Hegstad hadde til seg selv i fjor høst.
– En sesong midt på treet. Det har vært helt greit, men ikke noe mer, sier Hegstad, som tok KM-gull og vant NTE-cupen, men ikke lyktes så godt i Hovedlandsrennet som forrige sesong - da han var inne blant de ti beste.
Litt overivrig
I år ble 18. plass det beste, på 7,5-kilometeren, mens han røk i kvarten i sprinten, hvor han hadde langt større ambisjoner.
Ved slutten av sesongen konstaterer han at han nok ble i overkant ivrig i treningsarbeidet like før sesongstart.
– Det startet vel rundt da jeg vant rulleskirennet i Hommelvik i starten av oktober. Formen kjentes utrolig bra ut, og jeg gikk på en liten treningssmell etter det. Ikke noen stor smell, men etter det har jeg slitt med å komme helt opp på maksnivået mitt.
Noe liknende håper han å unngå kommende sesong. Til høsten starter han på Meråker videregående skole, og med alle de flinke folkene der oppe vil nok både kvaliteten på og oppfølgingen av treningen bli den aller beste.
Blir hybelkompiser
Dessuten kommer han til å bli pushet og få målt seg hver eneste dag, av andre ambisiøse skiløpere fra både fjern og nær - ikke minst sine to konkurrenter i Vintergauken.
– Vi skal bo på hybel i lag, forteller de tre skiløperne, som i tillegg til å være konkurrenter er gode kompiser og allerede har trent veldig mye sammen.
– Det blir konkurranse om alt da. Sistemann hjem fra skolen må ta oppvasken og søpla, lover Trym Nergård Rønning.
Kanskje oppildnet av at han i Vintergauken tok med seg spekepølsa som var spurtpris etter to og en halv kilometer av løpet. To veldig tunge åpningskilometer med mye motbakke.
– Motbakker er ikke det jeg er best på. Jeg var helt ferdig på toppen der, sier Simen Hegstad, som lot de to andre gjøre opp om den delen av løpet.
Startet for tidlig
Trym tok altså spurtprisen, men ikke uten dramatikk. Aksel Veske startet spurten altfor tidlig, da han trodde spurtprisen var ved et skilt i løypa. Problemet var bare at det var 100 meter igjen-skiltet.
Da øynet Trym muligheten, ga det han hadde, og fikk så vidt slengt skotuppen foran Aksel over streken.
– Jeg sprang det jeg kunne da jeg så at sjansen bød seg, sier Trym Nergård Rønning. Aksel hadde et lite forsprang og fortsatte naturligvis spurten i hundre meter til, men klarte ikke å holde unna.
Unngå tredjeplass
Dermed ble det andreplass i spurten og andreplass i mål på Aksel Veske, uten at han tok det altfor tungt.
– Sesongen min har vært ganske dårlig, etter at jeg hadde et armbrudd i fjor. Men jeg satser alt på at det skal bli bedre neste sesong.
Andreplasser blir ikke det han jakter på da. Men tredjeplassen må han for all del unngå. Starter han spurten for tidlig hjem fra skolen, blir det fort et slitsomt skoleår med mange oppvaskmøter. Eller i hvert fall møter med oppvasken.
Det viktigste er å delta
Mens årets 16-åringer gjorde opp seg i mellom i konkurranseklassen, var ikke tiden og hvem som kom først i mål i tankene i det hele tatt hos familien Aabakken fra Skogn.
Ny rekord
Der handlet alt om å fullføre, og det gjorde de alle fire. Ikke minst var det imponerende av Lykke (5) og Aksel (4), som ved målgangen i Vintergauken hadde fullført sin lengste skitur noen sinne - ei hel mil.
– Det gikk bra, sier Lykke, som får litt hjelp av mamma Karoline til å beskrive prestasjonen.
– Barna gikk 1,5 mil på ski i påsken, men det var fordelt på to turer. Så de har aldri gått så langt - sammenhengende, sier Karoline Aabakken.
Turglede
Pappa Tor Vegar er sistemann i firekløveret, som sammen med rundt 130 andre trimmere fikk en flott tur i Markabygda. Familien bor på Skogn, slik de har gjort i rundt ti år nå.
– Vi er glade i å gå på ski, og har hytte på Lavøya ved Tomtvatnet. Så vi har gått en del på Skjøtingen og omkring.