– Det var mellom Biri og Gjøvik det skjedde. Hva som eksakt var årsaken vet jeg ikke, for det er en god del minutter som er helt borte for meg. Sannsynligvis har framhjulet kommet utenfor asfaltkanten, og jeg deiset i bakken med skuldra først.

I tillegg har den samme skuldra fått juling på nytt. Den ble nemlig skadet i 2015 da Rangul veltet i Mulelia, da han var på treningstur med kompiser.

Nå var altså uhellet ute igjen.

Det er altså ikke bare syklistene i Tour de France som til tider kan ha tøffe dager på jobben.

–Det er godt morfin er funnet opp. Den har vært god å ha de siste dagene, sier 42-åringen med galgenhumor.

Likevel har det blitt lite søvn, og det må han nok belage seg på de kommende dagene, og kanskje ukene også.

Operasjon venter

Rangul må også en ny tur på sykehuset for operasjon. Kragebeinet, og den tidligere nevnte skuldra må under kniven igjen. Så venter noen uker med ro og hvile.

Men alt i alt er han glad for at det tross alt ikke gikk verre. Når du smeller asfalten i 50 kilometers fart så kunne det ha gått så mye verre.

Rundt 40 mil av Styrkeprøven var unnagjort da uhellet var ute. Da hadde Vegar gjort manns jobb i front sammen med en annen levangsbygg, Amund Solli.

Amund Solli fra Levanger gjorde manns jobb for Trønderekspressen. Han var med laget helt inn og fikk med det sin første seier i Styrkeprøven. Foto: Tore H. Kristoffersen.

–Det gikk styggfort i starten. Over Hjerkinn slet jeg med å holde følge selv, men da vi passerte Dombås så løsnet det. Jeg har begynt å bli gammel skjønner du, så motoren trenger noen timer på å komme i gang.

Og den påstanden kan vi bekrefte. Mannskapet i følgebilen skrøt uhemmet av guttene fra Innherred. De tok lange føringer i front, og bidro sterkt til at Trønderekspressen til slutt vant årets store manndomsprøve fra Trondheim til Oslo.

Lagene slet med mye motvind i starten. I tillegg var det kaldt vær over Dovre, men Trønderekspressen dundret av gårde i et vanvittig tempo. Dette bidro til at mange fikk ryttere tidlig fikk fartsproblemer, og måtte gi seg underveis.

De startet fra Trondheim med 30 ryttere på laget.

12 av 30 til mål

Til slutt var det bare 12 ryttere som kom til mål på Valle Hovin i Oslo etter at Vegar gikk i bakken 12 til 13 mil før de var framme.

Men selv uten en gjennomtrent skognrytter til å holde farten i front, holdt det helt inn for Trønderekspressen.

Med nevnte Amund Solli, og den opprinnelige skogningen Frode Jermstad på laget, trillet trønderne i mål på 13 timer 57 minutter og 48 sekunder.

Det gir en gjennomsnittsfart på 38,6 kilometer i timen fordelt på de 54 milene.

Den hardeste konkurrenten Team Aurora Borealis startet 10 minutter bak Trønderekspressen i Trondheim, men det hjalp så lite å ha tidene å kjøre på. I mål var avstanden økt med det dobbelte, og de ble klokket inn 10 minutter og 32 sekunder bak vinnerne.

Vi skjønner kanskje at det fort kan gå galt når man ligger tett sammen i et sykkelfelt med bare 10–20 centimeter klaring til bakhjulet foran deg.

Nå blir det imidlertid en stund til Vegar Rangul kan sette seg på sykkelen igjen, og med doktorgrad i samfunnsmedisin og adferdsepidemiologi, så kan han sikkert selv på en faglig god måte vurdere når det er forsvarlig å begynne å røre på seg.

Blir det et nytt forsøk neste år?

–Nei, dette tror jeg var siste gang. Det går mye tid. Jeg har syklet 600 mil siden nyttår for å være best mulig forberedt. Trene skal jeg fortsatt gjøre, men kanskje på et litt annet nivå enn det har vært det siste halvåret.

Men med flere arbeidsgivere har ikke hardhausen og doktorgradsmannen tenkt at det skal bli så lenge til han dukker opp på jobb igjen.

–Jeg må vel ta meg en tur i neste uke, lurer han på.

Det spørs hva han andre doktoren i hvit frakk sier til det.