Hedres med pris for et langt liv i idretten - uten ham hadde vi ikke hatt Ti på topp

Olav Martin Indgaard (t.v.) overrekker Per Otto Røiseng blomster og gratulerer med ildsjelprisen for 2019. Selv prisoverrekkelsen vil foregå på rådhuset 30. oktober.  Foto: Erlend Aune

Sport

–Jeg kan skryte av å ha slått Frode Rønning på 500 meter på stadion her. Han falt i siste sving, men det trenger vi ikke å snakke så mye om. Det gjelder å holde seg på beina.

Per Otto Røiseng ler godt.

Vi sitter i det gamle klubbhuset til IL Sverre, ved det som fortsatt mange kaller Levanger stadion, men som nå har blitt Stadionparken – en aktivitetspark på alle mulige måter.

Det var høstferie, og utenfor myldret det av liv, noe som gleder en ildsjel som har brukt det meste av fritiden sin i idrettens tjeneste.

Skøyteløpet vi snakket om skjedde da Per Otto var 15 år, da senere verdensmester Rønning gikk over ende slik at Sverre-løperen stolt kunne gå først over mål.

Det er jo noe å ta med seg det også, og en personlig rekord på litt over 43 sekunder er jo heller ikke ille – datidens utstyr tatt i betraktning, og det at det meste av karrieren på isen var over etter triumfen over verdensmesteren.

45 år med ulike verv

Nå har 61-åringen bestemt seg for å trappe ned den administrative karrieren også, og hva passet derfor bedre enn at hans tidligere kolleger i idrettsrådet har bestemt at nettopp han skal få idrettskretsens ildsjelpris i Levanger for 2019.

– Alle idrettslag i kommunen har anledning til å komme med forslag på kandidater, men da Per Ottos navn dukket opp så var vi alle enig om at dette var den soleklare kandidaten.

Det sier Olav Magne Indgaard.

Selv en ildsjel med stort engasjement for idretten.

Nå er frolingen inne i sin andre periode som leder av idrettsrådet i Levanger, da han tok over etter Per Otto på fjorårets årsmøte.

Idrettskretsens ildsjelpris ble utdelt i Levanger for første gang i fjor, og da gikk den til håndballparet Velaug og Geir Tore Leira.

For årets prisvinner sin del så kan vi begynne med idrettsrådet, hvor han kom inn som medlem allerede i 1998.

Tok over som leder to år senere, og det betyr at Per Otto har hatt vervet på hele 2000-tallet fram til årsmøtet i fjor. En imponerende rekke.

Men vi må nesten spole oss litt tilbake slik at vi kan få i hvert fall en god del av alt han har bidratt med opp gjennom årene.

Aktiv byramp

Oppvokst i Halsanveien, en kort spurt fra stadion, før familien flyttet på Bruborg da han var åtte år.

Per Otto Røiseng gjorde verdalingen av seg for noen år siden. Likevel har Levanger fortsatt en stor plass i hjertet, og han har mange gode minner fra en aktiv barndom på gamle stadion.  Foto: Erlend Aune

Men uansett så ble stadion lekegrinda, og den gangen organiserte ungene seg selv – enten det var fotball, ishockey, skøyter, tennis - eller sågar krokket til langt oppe i tyveårene.

– Vi nærmest bodde på stadion. Jeg gikk på byskolen også slik at stadion ble brukt både dag og kveld. Det er gode minner.

Og når man er født «byramp» så var det selvsagt Sverre som var klubben.

Den aktive fotballkarrieren ble ikke tatt så langt, men som 17-åringen bestemte han seg for å bli dommer.

– Det var et godt miljø blant dommerne så det var artig. Jeg dømte faktisk helt oppe i gamle 2. divisjon.

Men det var ikke bare dømmingen som var fritidssyssel for 58-modellen.

Han var trener for yngre lag i moderklubben – både for lag til egne barn, men også uten av de var involvert.

Bør bidra mer

– Jeg hadde en periode trenerjobben for fire lag samtidig. Den gang som nå så var det mange foreldre som ikke var så engasjert, så det var nok å gjøre for dem som ville ta i et tak.

Men Per Otto hadde også tid til å administrative oppgaver i klubben i sitt hjerte.

Først som leder fra for ungdomsavdelingen, og siden som leder for hovedlaget fra 1999 til 2010.

I samme periode satt han også i styret i Levanger Fritidspark, og var sterk delaktig i utviklingen av området på Moan.

Her kan vi skyte inn at det faktisk var Per Otto som kom med forslaget om campingplass på området, og nå sist den flotte og populære badestranda som sto ferdig for tre år siden.


Her er Levangers nyeste perle

Ordføreren gleder seg over enda en bystrand, men er ingen strandløve selv.


– Hva er det som drevet deg til å bruke så mye tid på idretten?

– Det må jo væreartig, og det ligget i bunnen hele veien. Og så får man veldig mye igjen fra barn og ungdommen. Det er jo en belønning i seg selv. Jeg synes det er trist å se i dag at foreldre ikke er flinke nok til å engasjere seg i barnas aktiviteter. Nå ser vi at det er mer penger blant folk, slik at det er enklere å kjøpe seg fri i stedet for å bidra selv.

Prisvinneren har som sagt vært leder av idrettsrådet i mange år. Mange er kanskje ikke helt klar over hva dette rådet egentlig driver med?

Tidligere og nåværende leder smiler og nikker.

Viktig stilling

– Du er nok ikke den eneste. Den viktigste er å være kontaktpunkt mellom kommunen og idrettslagene, men også mellom kretsen og lagene.

Det som idrettsrådet og Per Otto kan skryte av er at de bidro sterkt til at det ble opprettet en idrettskonsulentstilling i kommunen. Først i 50 prosent, men i dag har Kjersti Nordberg denne på heltid.

Olav Magne skyter inn:

– En så stor kommune som Steinkjer har faktisk ikke denne funksjonen, og vi har blitt fortalt at idrettslagene i Steinkjer misunner oss at vi har fått på plass en slik stilling i Levanger.

Men som overskriften antyder så har kanskje ildsjelprisvinneren bidratt til det beste folkehelsetiltaket i Levanger gjennom alle tider – nemlig 10 på topp.



Vi lar han fortelle selv:

Stolt av 10 på topp

– Vi var sørpå gjennom noen møter via idrettsrådet. Der hadde de startet med 10 på topp. Dette mente jeg burde være noe for oss. Men vi fikk litt kjeft fra noen idrettslag i starten, som mente at dette burde ikke vi holde på med. Men saken er jo at slike tiltak er i kjernen av det vi skal drive med.



Historien har gitt han rett i det. Etter en trang fødsel for 15 år siden har interessen for toppturer av ulike kategorier i nærområdet eksplodert.

Folk går på tur som aldri før, og med jobb i helsevesenet kan seksjonslederen for portørene ved sykehuset med god grunn være stolt over seg selv.

Det er bare å gratulere en velfortjent prisvinner.

Følge opp barnebarna

Men selv om de aller fleste formelle verv er over så blir han nok ikke sittende hjemme i leiligheten ved Verdalselvas bredd.

Sju barnebarn skal følges opp. Det eldste har vært skiskytter i mange år, men har nå gitt seg.

Nå står broren hans for tur, så det blir nok noen turer med børse og ski til vinteren også.

På grunn av koronarestriksjoner så blir det ikke arrangert Idrettens Hederskveld i regi av Trøndelag Idrettskrets denne gang.

I stedet blir prisen overrakt av ordføreren under en tilstelning på rådhuset 30. oktober.