Bildet av storfamilien Skjerve fra Markabygda kan på en god måte oppsummere første dagen av St. Olavsloppet.
Selv om ikke Trøndelag kan by på den samme sommervarmen som Østlandet, så var det nok mange som synes det var greit at gradestokken holdt seg godt under 20 grader.
En litt kald vind bidro også til at mange slapp overoppheting, som det kunne virke som mange lå an til etter å ha forsert den siste bratte bakken opp til vekslingsfeltet ved Ronglan samfunnshus.
Dit hadde Innherred tatt turen ved 14-tiden onsdag, og vi tror det er en god stund siden det har vært så mye liv utenfor forsamlingshuset i bygda.
Mange hadde tatt turen for å heie på deltakerne – enten de kom fra Primärvården i Jämtland eller Politiet. Ja, til og med løperne fra skatteetaten fikk velfortjent jubel da de passerte.
Ytterøy er ikke noe dårligere enn Markabygda selv om det «bare» mønstret ett lag. Men det holdt også hardt, men Jorunn Winnberg fortalte, etter at hun hadde fått igjen pusten, at siste uka så våknet øyfolket og de kunne melde på fulltallig lag.
–Jeg tror vi for det meste er folk med tilknytning til Ytterøy. Noen bor i Oslo, men er på ferie hjemme, og da er det vel bare rett og rimelig at de stiller opp, smiler Winnberg mens pusten fortsatt ikke er på normalt nivå.
Ikke imponert selv
En liten stund senere dukket det opp en kar fra Leirådal, som hadde unnagjort etappen fra Åsen til Ronglan, men Simon Landfald var ikke imponert over egen form.
- Du kan trygt se at det er noen kilo siden glansdagene, peste han og tørket svetten.
Men Landfald fikk godkjent fra Arild Olav Sagvold, og roste Simon for at han i hvert fall ga alt.
–Han gikk aktivt på ski i yngre år, og langrennshauet har han beholdt. Det betyr at han går i kjelleren hver gang han får startnummer på brystet, og det liker vi.
Men selv fem minutter etter innkomst så virket det ikke som Simon var i stand til å ta innover seg den gode attesten. Han mente nok også at kroppen hadde fått forfalle litt vel mye.
–Det er vel ikke uten grunn at de kaller med «Kula», humret han til latter fra lagkameratene rundt seg.
Astrid Veske fikk stafettpinnen fra Vegard Knudsen på Ronglan. Hun trodde nok Skjervesflata kunne bli vel lang, men hun lovte at hun ikke skulle ned i gåfart på veien mot barndomsbygda.
Og det kan virke som 16-åringen holdt ord. Da vi stoppet på matstasjonen midtveis, kom Astrid løpende. Hun tok seg ikke tid til å stoppe, men huket med seg saftkoppen i farta som vi ser på de store maratonløpene på TV.
Har deltatt hvert år
I målområdet sto storfamilien Skjerve og ventet på Kenneth, som hadde gjort unna dagens siste etappe fra Skogn til Levanger. Kenneth og pappa Anders gir sitt bidrag til begge lagene fra Markabygda, mens resten av familien løper for andrelaget.
Anders rundet nylig 60 år, og kan skryte av å ha deltatt hvert år siden Loppet hadde sin debut helt tilbake i 1988.
Men selv om far og bestefar har deltatt for 31 gang, så skulker han ikke stafetten selv om stordagen er passert.
–Nei, feiringen får vi ta senere. Jeg synes det er så flott at et idrettslag med rundt 250 medlemmer klarer å stille lag i St. Olavsloppet. Bursdagsfeiringen har vi jo hele sommer å ta av, sier jubilanten.
Og familien Skjerve bidrar på en solid måte. Iver og Mia deltar for andre gang, men det har fortsatt noen år igjen før de har tatt igjen bestefar.
St.Olavsloppet fortsetter fra Levanger torsdag morgen med målgang i Sandvika.
Fredag går turen til Åre, før avslutningsdagen markeres med innkomst i Östersund lørdag.