I fjor gikk den talentfulle ski- og friidrettsjenta nemlig glipp av de største konkurransene, etter at hun falt og pådro seg beinbrudd på en treningstur i slutten av januar.
Konkurranseinstinktet ble kanskje i overkant da hun kjempet med faren om å komme raskest tilbake til bilen på Vulusjøen.
– I år vet jeg i hvert fall hvordan jeg ikke skal kjøre unnabakker, smiler en opplagt Breding etter innsatsen i Leksdalsrennet. Der var hun suveren i 16-årsklassen, nesten halvannet minutt foran Beitstad-jenta som ble nummer to.
Mistet alle musklene
Likevel er hun ikke helt sikker på hva kapasiteten holder til når motstanden blir enda tøffere. For det er det grunn til å tro at den blir når årets største utfordring, Hovedlandsrennet, står for tur i begynnelsen av mars.
I fjor ble det verken hovedlandsrenn, midtnorsk eller deltakelse i et renn i Holmenkollen med de beste 15-åringene i landet på henne.
Å komme tilbake etter beinbruddet tok lenger tid enn hun håpet på. Ikke på grunn av selve bruddet, som grodde raskt.
– Jeg hørte på legene, og ingenting har vært galt med beinet etterpå. Men muskulaturen var helt vekk da jeg tok av gipsen og kunne starte å trene igjen. Dermed satte bruddet meg mye mer tilbake enn akkurat den tiden det tok å gro, konstaterer Tale Bruheim Breding.
Har stått på ekstra
Hun røper at den uønskede avslutningen på fjorårsesongen gjorde henne ekstra motivert i høst.
– Jeg har vært litt ekstra ivrig ja, medgir hun.
– Ikke for ivrig, forhåpentligvis?
– Nei, jeg tror ikke det. Kroppen har føltes veldig bra hele førjulsvinteren, og resultatene har også vært gode, selv om jeg ikke har møtt de beste i landet.
– Hva håper du å oppnå i Hovedlandsrennet?
– Plasseringen får bli hva den blir, det viktigste er at jeg kjenner på kroppen at jeg selv kan være fornøyd med løpet mitt.