Det har ofte dobbelt bunn når vi bruker karakteristikken å være lur som en rev. Ikke sjelden blir det brukt i negativt ordelag når noen velger seg to utganger på en sak. Min erfaring er at dette er en fornærmelse, ikke bare mot reven, men også de som ikke bare opptrer lurt, men også klokt, gjennom en slik manøver.
Verdal kommunestyres høringsuttalelse om Trøndelagsutredningen tåler en slik sammenligning, og da er det positivt ment. Jeg synes vedtaket og begrunnelsen for det er en fornuftig tilnærming til dette spørsmålet. Verdal kommune stiller seg positiv til tanken om å gå sammen til ett Trøndelag. Men, i uttalelsen støtter de også kravet om en rådgivende folkeavstemning. Etter kommunestyrets mening vil dette være riktig for å sikre mest mulig legitimitet for en påfølgende beslutning i fylkestinget om å slå sammen fylkene.
To utganger
Folksomt folkemøte
Jeg synes også Iversen argumenterte godt, både i innlegget, og den påfølgende debatten med fylkesrådsleder Anne Marit Mevassvik, for at spørsmålet bør avgjøres av en folkeavstemning. 200 år med dagens fylkesinndeling har satt spor og er så sterkt befestet at spørsmålet handler om noe mer enn å slå sammen to organisasjoner og to fylkesting. Ordføreren mener at saken er så god i seg selv at han tror at majoriteten vil støtte forslaget å slå sammen fylkene. Hvis hans vurdering er feil, at det blir nei i en folkeavstemning, må makta ta det til etterretning og forholde seg til det.
Makta rår
Av hensyn ettermælet mener jeg at sittende fylkesting hadde stått seg på å følge rådet fra Verdal. Men, alt tyder i dag på at Iversens standpunkt blir avfeid av hans partifeller og flertallet i fylkestinget. For noen er denne saken så viktig at de mener at den ikke bør legges fram for folket ved valg. Det skal trumfes igjen så snart som mulig. For dem har saken bare en utgang!