Tirsdag kveld var kommunestyret på Frosta innkalt for å ta stilling til hva som blir alternativene under folkeavstemningen om kommunesammenslåing den 23. mai. De fleste var spent på utfallet av møtet. Men denne samlingen ble mer dramatisk enn noen kunne ane. Det endte med et vedtak til fordel for å slå seg sammen med Levanger, om ikke Frosta tar sjansen på å forsette i selvstendighet.

Etter Svarvas utblåsning ble frostingenes minne mye klarere. Tre timer ut i møtet kom det innrømmelser fra både ordfører og rådmann om at saken manglet vesentlig informasjon. Hvorfor det ikke tidligere var informert om det soleklare kravet fra Levanger, ble ingen så veldig mye klokere av.

Enten hadde partene snakket forbi hverandre da de avsluttet forhandlingene i Levanger rådhus før påske, ellers hadde frostingene rett og slett ikke oppfattet alvoret i Svarvas uttalelser. En tredje mulighet er at Frostas forhandlere rett og slett hadde glemt å informere kommunestyret og innbyggere om noe av det meste vesentlige i hele sakskomplekset. Det siste virker veldig usannsynlig. Men det var det som ble hengende i lufta etter at kommunestyret sent tirsdag kveld følte seg tvunget til å gå inn for og anbefale avtalen med Levanger.

Forlovelsesfest. I de pågående forhandlingene på Innherred de siste ukene har vært mye snakk om brud og brudgom, om friere, bryllup og skilsmisse. Dette ble også et tema da frostingene skulle velge side.

I løpet av debatten oppdaget imidlertid Svarva at Frostas folkevalgte så mer på Levanger som «en friar uti garden». Frosta var «brura», som fortsatt sto på trappa, og som vurderte de to frierne Levanger og Stjørdal. Hun forbeholdt seg retten til å velge fritt blant de to. «Brura» var langt fra sikker på om hun i det hele tatt vil la seg gifte. Et påtvunget ekteskap smakte i alle fall ikke godt. Da var fortsatt alenegang langt mer å foretrekke.

Levanger-ordføreren satt på tilskuerplassen i møtesalen. Han fikk etter hvert mer en hovedrolle da Svarva ble klar over hvordan kvelden utartet. Verken Frostas forhandlere eller resten av kommunstyret hadde fått med seg at det ikke ble noen avtale med Levanger dersom Stjørdal ble med til finalerunden.

På ett vis var ordførerens reaksjon forståelig. Men, direkte lurt var det ikke å pådra seg beskyldninger om at han med dette presset frostingene på plass.

Valgte megafonen. Svarvas inngripen hadde nok blitt oppfattet annerledes om «den kommende brudgom» hadde valgt å hviske noen sannhetens ord i øret på «brura». Han valgte i stedet en megafon, tok kontakt med en tilstedeværende journalist som sørget for å kringkaste budskapet på Trønder-Avisas nettavis. Det skjedde samtidig med at frostingene hadde gått til sine gruppemøter for å avklare det videre løp.

Budskapet slo ned som en bombe. Dette var nye opplysninger for frostingene. Hvorfor hadde ingen fortalt dem dette tidligere? Hvorfor ble det spilt inn i 12. time?

På denne måten fikk Svarva «skremt» de fleste av Frostas folkevalgte tilbake på rett kurs. Det ble «forlovelsesfest» og høytidelig underskriftsseremoni.

Svarvas varaordfører utbasunerte for sine venner på sosiale medier at nå dro han hjem til Åsen for å feire. Min magefølelse sier meg at Alf Magnar Reberg var vel tidlig ute. Det kan fort vise seg at valgdagen den 23. mai kan bli en «blåmandag» for dem som tok denne seieren på forskudd.

Kan gå mot totalhavari. Reaksjonene på bygda er naturligvis sterk etter det kaotiske kommunestyremøtet. Stemningen blir ikke mer pro-Levanger etter det som skjedde tirsdag kveld. I dag forteller Frostas ordfører Trine Haug til oss at hun vil anbefale sine sambygdinger å stemme nei til avtalen med Levanger. Det er et standpunkt som ikke umiddelbart er lett å forstå.

Da er det lettere å skjønne reaksjonene til en av de fire gammelordførerne i kommunestyret i Frosta, Sp-nestoren Jens Hagerup, som sier seg glad for utfallet av møtet, da han mener dette helt klart vil gagne neisida på Frosta. Hagerup var en av dem som stemte blankt da giftermålet med Levanger var oppe til behandling på tirsdag.

Forlovelsesfesten ble ikke det den var ment å være, ei heller for de tilreisende politiske lederne fra Levanger. Nå blir det i stedet sju-åtte ukers neglebiting fram mot folkeavstemning og valgdag, mandag den 23. mai.

Drømmen om storkommunen på Innherred havarerte da Verdal meldte seg ut av forhandlingene. Døra mot nord ble da stengt, men Levanger og Frosta fortsatte samtalene og fikk framforhandlet en enighet om et mulig giftermål. Nå kan det bli et nytt havari. Det må beskrives som et totalhavari, hvis den politiske ledelsen i Levanger ikke har noen veldige gode kort gjemt i ermet.

Blir det Stjørdal neste?