En kommune er først og fremst en hensiktsmessig geografisk og befolkningsmessig avgrensning for å administrere og yte tjenester effektivt til sine innbyggere.
Samkommunen Levanger/Verdal, med samarbeid om mange tjenester, er et godt bevis på at de to kommunene ikke er effektivt organisert.
Dagens kommunestruktur ble fastlagt på 1960-tallet. Før den tid har kommunestrukturen vært under kontinuerlig forandring siden 1837. Endring i arbeidsmarked og kommunikasjoner har vært sentrale drivere for strukturendring. Dagens kommunestruktur står i sterk kontrast til dagens reelle bo- ,arbeidsmarkeds-og serviceområder.
Levanger/ Verdal har felles arbeidsmarked og kommunikasjonene er svært gode. Det er tjenestene som skal være nær innbyggerne, ikke byråkratene.
Når var du forresten på rådhuset sist?
En premiss for kommunesammenslåingeer at flere oppgaver blir desentralisert fra staten til kommunene. En slik reform krever større kommuner, spesielt innen velferdstjenester og helsevesen.
Bostedskommunen som identitetsskaper basert på historie og kultur er tatt fram som argument mot kommunesammenslåinger. Erfaringen viser at dette ikke følger kommunegrensene. I Levanger Kommune , som er en sammenslutning av 5 tidligere kommuner , har en fortsatt over 50 år etter, Åsen Hornmusikklag, Skogn damekor, Frol Idrettslag, Ytterøy Bygdetun , Nesset sanitetsforening, Levanger Mannssonglag, osv. , osv.
Samkommunen Levanger/Verdal hadde en effektiviseringsgevinst administrativt tilsvarende 30 millioner.
I intensjonsavtalen framkommer store muligheter for ytterligere administrative innsparinger.
Staten gir 45 millioner i reformstøtte. Staten har også varslet 200 mill. pr. år som skal gå til kommuner som blir tyngdepunkt i regionen.
Dette kan bli mye ekstra midler til å styrke tjenestetilbudet til innbyggerne.
Apropos identitet- både Levangers og Verdals innbyggere valfarter til Stiklestad ved Olsoktider. Hvorfor ikke kalle den nye kommunen for Stiklestad?
Anne-Brit Skjetne
