I november i fjor ble det kjent at Levanger og Verdal utredet et felles storkjøkken på Rinnleiret. Meningen var at dette skulle levere all varm mat til beboere i ulike institusjoner og de som får maten brakt hjem. Et storkjøkken på Rinnleiret skulle erstatte dagens storkjøkken i Verdal, Skogn og Levanger sentrum. Det var snakk om en investering på vel 20 millioner kroner, med en kapasitet på å levere om lag ett tusen måltider med varmmat daglig.

Selv om saken på det tidspunktet ikke var behandlet politisk, var kommunalsjef for helse i Levanger, Jon Ketil Vongraven, tydelig på at det var klare fordeler med å samarbeide om et nytt storkjøkken ved kommunegrensa. Rådmennene, både i Verdal og Levanger, pekte også på løsningen da de la fram budsjettet for 2016 og økonomiplanen for de kommende årene. En betydelig investering var intet skremsel, tvert imot ble det pekt på muligheter til mer effektiv drift.

Velger Skogn i stedet. Nå er det ting som tyder på at det politiske miljøet i Levanger vil ende med en løsning på Skogn. I alle fall er ordfører Robert Svarva klar og tydelig når han kommenterer denne saken i Trønder-Avisa på onsdag. «Vi må ta utgangspunkt i det som gagner Levanger best, og da peker Skogn seg ut som det beste alternativet», sier ordføreren.

Selv om ordføreren bedyrer at dette ikke er noe «takk for sist» fra hans side i forhold til Verdal, er det en nærliggende tanke at holdningen hadde vært en annen om det ble et annet utfall folkeavstemningen om kommunesammenslåing. Robert Svarva bekrefter langt på veg det siste når han sier at Rinnleiret ville vært strategisk plassert om kommunene ble slått sammen, men at det i dag er Skogn som har den beste strategiske plasseringen.

Vil gjenta seg. Våre lokalpolitikere står selvsagt fritt til å velge det de mener er den beste løsningen, både i denne og i andre saker hvor det vil være naturlig å tenke samarbeid over kommunegrensene. Men da må det skje på en måte som gjør at vi som bor her er sikre på at de tenker på det som er best på lang sikt, og ikke lar politiske avgjørelser styres av kortsiktige skuffelser. Jeg frykter at vi kommer til å oppleve en del eksempler på det i tida framover, og har vanskelig for å se hvem som egentlig vil være tjent med det.

(Lederkommentar i Innherred 7. juli 2016)