Ordfører Bjørn Iversen i Verdal har i et innlegg i avisen Innherred lørdag 3. desember då., gitt svar på hvorfor han mener grendeskoler må (NB!) nedlegges. Det er bra, da han ikke fikk svart fyllestgjørende på møtet tirsdag, da temperaturen på forsamlingen og ordstyrer, var fullstendig avvisende mot forsvar for den foreslåtte nedleggelse. Noe avisen ikke fikk seg til å rapportere.

Her kan du lese innlegget til ordfører Bjørn Iversen.

I innlegget gir han til beste en beskrivelse av Verdal sin økonomi, som jeg ikke bestrider. Tvert imot har jeg advart mot denne utvikling i snart 4 år. Noe ordførers bestrider, med sin oppfatning om at økonomien først i høst ble slik at nedbygning av samfunnsstrukturer ble nødvendig. Det står vel til troende!

Ordfører skal derimot ha stor ros for å innrømme følgende: «For min del – og for mitt partis del – er det en særdeles tung erkjennelse å måtte innse at standpunkt vi har holdt gjennom år ikke lengre lar seg forsvar.»

Arne Leonhardsen skrev også om grendeskoler og skolestruktur i innlegget Julebrev fra Helgådalen.

Jeg kunne ha sagt mye om hvordan man har løst enkelt problemer gjennom år. Skåret med «ostehøvel» over budsjettet, noe økonomer fraråder kommunene å gjøre. Resultatet er at alle sektorer har blitt som i historien om hesten, som døde før bonden hadde vent den til å leve av kun et grasstrå.

Grendeskoler gir trygghet ved å gi identitet og integrering. Barna hører til her. Det er hva integrering er – å høre til. Nå skal de tilbyes opplæring langt fra hjemmet, og få lagt grunnlag for skolefrafall i tidlig alder. De som faller fra i videregående mangler nettopp denne integrering og trygghet i de fleste tilfeller.

Økonomien er på stupet. Noe må gjøres. Som forelder har jeg opplevd en tid hvor det var så trangt at jeg måtte selge bil og bolig. Det for å kunne ta rede på mine barn, uten å påføre dem belastninger som de ikke kunne bære. Det er min verdiprioritering.

Kommunestyrets flertall har ikke mot til å stenge av bevilgninger til idrett, kultur, administrasjon eller andre sektorer, men velger å la barn bære byrden. Mot til å møte det man har påført seg selv av økonomisk nedgang svikter, og man lar barna få bære byrdene. Det er deres verdiprioritering.

SP sin hovedside har en link til en VG side om fjellbygda Vats i Hallingdal hvor foreldrene etablerte friskole. Så jeg håper og ber om at foreldre utvalgene tar ansvar og mobiliserer. Tar i bruk alle tilgjengelige ressurser i bygda for å etablere skole for barna – et ansvar kommunen synes å ville neglisjere.

Så en verbal førjulsgave: Husk at din beste venn er den som er din beste motstander. Din meningsfelle har gjerne en dobbelstandard som tilslutt vil svikte/forråde deg med sin omfavnelse.