«Det er alvorlige ting vi står oppe i. Enten vi vil det eller ikke!»

Avslutningsordene fra Beate Fasting, før vi forlot Falstadsenteret torsdag kveld, ble hengende igjen i mitt hode. Jeg var der på temakveld i regi av venneforeningen på Falstad. De hadde invitert presidenten i Norges Røde Kors, Sven Mollekleiv, til å snakke om temaet «Menneskeverd og menneskerettigheter i dagens internasjonale konflikter». Et hyperaktuelt tema med tanke på den dagsaktuelle situasjonen.

«Alle» vil bidra

På netthinna har det hengt seg fast et bilde. Jeg klarer ikke å slippe det ut av bevisstheten. Bildet av gutt-ungen som ligger druknet i vannkanten. I dag har han fått et navn. Den syriske gutten Aylan ble tre år gammel. Han endte sitt liv på en tyrkisk strand. Sammen med sin familie var han på flukt fra borgerkrigen og elendigheten i sitt hjemland.

Blant oss er vi mange som er svært opprørt over det vi opp-lever i vår nærhet. Jeg treffer daglig folk i våre lokalmiljø som er åpne fortvilet over det vi ser og hører om. Det felles tårer for Aylan og hans folk.

Folk spør seg: Hva kan jeg bidra med? Noe må gjøres, men hva? Selv om det ikke er enkelt å se hva hver enkelt kan bidra med, er det godt å se at veldig mange vil være noe mer enn bare tause vitner til det som skjer.

Det angår oss

Den største flyktningstrømmen etter andre verdenskrig er et faktum. Tolv av Syrias tjue million innbyggere er på flukt. Åtte millioner som interne flyktninger i eget land. Nesten fire millioner er i flyktningleirer i nabolandene, de fleste i Tyrkia.

Noen hundre tusen har tatt seg til, eller er på flukt mot nordvest, mot et Europa som delvis stenger sine grenser med piggtrådgjerder og grensepoliti.

Noen titalls flyktninger fra Syria vil havne i våre lokalsamfunn de to–tre neste årene. Heldigvis har vi folkevalgte som ønsker dem velkommen. Jeg er også sikker på at både Verdal og Levanger vil ta imot flere, om spørsmålet kommer. Noen parti og politikeres forsøk på å gjøre dette spørsmålet til en sak i lokalvalgkampen, til å sette de nødlidende opp mot eldre og syke i nærmiljøet, har ikke lykkes.

Og takk for det! For dette er en virkelighet som angår oss alle, om vi vil det eller ikke!

Roger Rein