Korrupsjonsliknende forhold har vi også på mange felter i lille idylliske Levanger. I små samfunn hvor de fleste kjenner hverandre samler problemet seg i en eneste floke: slektskap, vennskap, avhengighet og naboskap. Korrupsjon er et fy-ord som folk helst ikke vil bruke selv om de vet at den er der.
Jeg har sakset noen linjer fra Norges Kommunerevisorforbunds rapport nr. 2, 24. januar 2013.
«Det er politisk og administrativ ledelse som har ansvaret for at kommunen drives med betryggende kontroll, det er følgelig også ledelsens ansvar å forebygge korrupsjon.» Videre står det: «Mange kommuner har svak styring og kontroll med tjenester som er viktige for brukerne. I en trang kommuneøkonomi kan det være fristende å kutte i budsjettposten til kontroll og tilsyn, men det blir fort dyrt dersom korrupsjon og misligheter ikke blir avslørt.»
I vår lille del av verden er det enkelte entreprenører som jukser med kvaliteten på husbyggingen. Det rammer brukerne med bl.a. høye strømregninger på grunn av utette hus. I disse energisparetider er det uvettig «å fyre for kråkene», og fuktskader bl.a. på badet kan bli kostbare. Det er klare minimumskrav til kvaliteten på boligbygg, men vi savner kontroll på at kravene blir etterlevet. Den såkalte «egenkontrollen» for entreprenører er ikke til å stole på.
Ole Kristian Salater