Vi viser til innlegg av Karl M Buchholdt i Innherred 21.februar 2017 vedr. flytting av kontorlokaler for statlige arbeidsplasser – der han er misfornøyd med innsatsen til ordfører Svarva og varaordfører Reberg i Levanger Kommune.

I en tid med rekordhøy arbeidsledighet og en betydelig reduksjon av arbeidsplasser i privat næringsliv, burde heller regjeringen med sperregrensepartiet Venstre som støtteparti, hatt som førsteprioritet å sette inn faktiske tiltak som bygger opp under å kunne etablere nye næringer, samt bevirke positive rammebetingelser for det vi allerede har av privat næringsliv.

Men nei, dette bryter de heller ned gjennom målrettede tiltak for å forverre rammebetingelser og redusere eller fjerne sårt opparbeide rettigheter for de svakeste i samfunnet. Flytting av arbeidsplasser virker mer som en krampetrekning av et «distriktsopprør» fra borgerlige lokalpolitikere, slik at det kan skapes et slags bilde av at de er «distriktspartier» - enn å føre en reell distriktspolitikk som utvikler landet. Man bygger ikke landet og velferdsstaten med Regjeringens næringspolitikk der det i) prioriteres flytting av fast ansatte til midlertidig ansatte og ii) flytting av Statlige arbeidsplasser til andre deler av landet.

For å komme med noen få eksempler: Under dagens regjering er arbeidsledigheten på sitt høyeste nivå på over 20 år, laveste andel sysselsatte på 20 år, antallet jobber i det private gikk ned for første gang siden finanskrisen. To av tre nye jobber under denne regjeringen har kommet i det offentlige … De har også økt oljepengebruken med ca 100 milliarder kroner. Som en følge av dette utgjør nå offentlig sektors pengebruk over halvparten av norsk økonomi. Regjeringen og Venstres poltikk har medført at offentlige utgifter har skutt i været, mens verdiskapningen i privat sektor har avtatt hele tiden.

For å finansiere deler av denne festen har de blant annet innført skatt på sluttvederlag – ei ordning som partene i arbeidslivet innførte som en avtale i 1966, der hensikten er å yte økonomisk kompensasjon til eldre arbeidstakere som mister arbeidet pga av uførhet eller kronisk sykdom. Som en digresjon nevnes at Venstre i forbindelse med arbeidet med Statsbudsjettet for 2017 også foreslo å redusere det Statlige tilskuddet til AFP – fra 1/3 til 1/6 og fjerne det helt innen 2019 – hvilket ville medført at arbeidsgiver måtte tatt hele regningen, dersom AFP kunne videreføres.

For våre medlemmer ved Norske Skog Skogn ville bortfall av AFP betydd +/- 50.000 til 70.000 hvert år livet ut (for mange; forskjellen på et verdig liv eller ikke). Når de i tillegg ville fjerne den ekstra ferieuka for de over 60 år, redusere fradraget for fagforeningskontingenten, sier det seg selv at Venstre ikke er et parti for sliterne, og ei heller for det private næringsliv.

Regjeringen og Venstre burde heller sette inn tiltak som bygger opp under et robust privat næringsliv, som er sterkt nok til å finansiere de offentlige tjenestene vi sårt trenger i dette landet – og i dette bildet må arbeidsfolk ha ei lønn og velferdsordninger, slik at et verdifullt liv kan sikres. Et samfunn der ulikhetene øker, blir mindre stabile. Arbeid er grunnmuren i velferdsstaten, og arbeidsmarkedspolitikken må bidra til at sysselsettingen holdes høy. Samtidig skal lønns- og arbeidsvilkår være gode og solide.

Alt dette arbeider Venstre, med sin skrivebordspoltikk imot, og vi underbygger også påstanden med følgende faktum:

Som et tiltak for etablert landbasert industri (som allerede sliter), innførte den Rødgrønne regjeringen Co2 kompensasjonsordningen – dette for å kunne kompensere for økte kraftpriser som følge av EUs klimakvotesystem. Regjeringspartiene som støttes av Venstre har inntatt en posisjon der det argumenteres for å stramme inn/redusere disse kompensasjonsordningene (de sendte brev til EU- kommisjonen i mars 2015) for industrien. Med at Venstre stiller seg bak regjeringens plattform er de med på å sette 11.000 norske klimavennlige industriarbeidsplasser i fare. Vi erfarer at Regjeringen og Venstre har sviktet industrien siden de inn tok regjeringskontorene høsten 2013!

Man løser ikke utfordringer med å skrive leserinnlegg om at Reberg og Svarva ikke har gjort nok for å flytte arbeidsplasser fra Oslo til Levanger. Men derimot; gjennom lokal tilstedeværelse og målrettede tiltak for å sikre robuste og effektive offentlige tjenester i egen kommune, kan det vises til at mye er på stell i Levanger. Levanger kommune er de siste årene blitt en av kommunene med aller størst befolkningsutvikling, og kan i 2016 vise til et meget godt regnskapsresultat.

Etter vårt skjønn virker derfor Buchholdts utspill mer som en populistisk krampetrekning, enn en realistisk tilnærming til den meget gode innsats både ordfører og varaordfører, som «hærførere» i Levanger kommune, har bidratt med i forhold til fremtidsrettede tiltak – eksempler på dette er blant annet; i) sikre sykehuset ii) bygge Trønderhallen iii) foreta nødvendige strukturelle endringer innen skole. Alt dette og mye mere er gjort - med motstand fra Venstres Buchholdt i kommunestyret.

Men uansett; uten et robust privat næringsliv over hele landet kan ikke offentlig sektor finansieres – noe også Buchholdt bør ta innover seg.

Dersom Buckholdts bekymring er reell hadde det vært en anbefaling å ta en prat med sin egen partikollega fra Nord- Trønder i nasjonalforsamlingen, Andre Skjelstad, i forhold til å «lobbe» for å få Statlige arbeidsplasser til Levanger.

Stig Ove Sommervoll

Sekretær Nordenfjelske Papirarbeiderforening Fellesforbundet Avd.461

Representant Levanger kommunestyre (AP)

Svein Erik Veie

Leder Nordenfjelske Papirarbeiderforening Fellesforbundet Avd.461

Representant Levanger kommunestyre (AP)