På to år har det partiet som jeg står tilsluttet gått fra å mene at alt har blitt så mye verre rundt omkring på grendaskolene at dette forsvarer (mulige) nedleggelser. Det antas fra undertegnede sin side at nedleggelsene er mest motivert i pedagogiske grunner, siden kommunen tross alt har levert et overskudd de to siste årene. Selv om det selvsagt ikke kan bevises på noen som helst måte, er det likevel et faktum at grendaskolene berget ved forrige korsvei (før valget 2015 når nytt kommunestyre skulle velges).

Vår desentraliserte skolestruktur ble også brukt som et viktig argument for at vi ikke skulle slå oss sammen med Levanger, når dette var opp til diskusjon i fjor. Da er det bare å registrere at saken kommer opp på nytt i god tid før neste kommunevalg og ikke like før slik status var i 2015.

Så litt om prosessen rundt høringen: Først litt om tidsbruken. Rådmannen har tidligere kommentert i denne avis at administrasjonen har gjort jobben sin. Det har de etter min mening så avgjort ikke. Den 16. mars var jeg til stede på høringsmøtet i Vuku hvor deler av oppvekstadministrasjonen var til stede, og inntrykket jeg satt igjen med var følgende: Alternativene er egentlig helt uvesentlig, fordi det ble avsluttet med å si at egentlig er alt i spill. For oss fra Garnes er det flere som har merket seg at Vinne er spilt inn som en mulig lokasjon i alternativ 3, uten at det står beskrevet i selve alternativet. Det finnes heller ingen utregning rundt dette alternativet utenom skoleskyssen. Dessuten har heller ikke administrasjonen tatt seg bryet vært med å bruke tid (i alle fall ikke i høringen) om hvordan fordelingen gjøres med tanke på ungdomsskolen, dersom dette alternativet blir innført. Dette bærer preg av hastverksarbeid og burde vært utredet bedre før en høring ble sendt ut.

En annen ting som burde vært gjort var å ta en beregning rundt kostnadene rundt en «akseptabel standard» på bygningene og hvordan dette hadde gjort utslag i beregningene. Som Gomo og andre har skrevet flere plasser, er det jo ikke slik at vi hadde bygget nye bygg rundt om i grendene dersom skolene hadde bestått. Det ble referert rundt det med TEK 10 på høringsmøtet den 06.03. Sitat; «rådmannen har lagt til grunn» at TEK 10 skal være gjeldende for utregningene.

Til dette er det å si at når uttrykket «lagt til grunn» brukes så er det stor sannsynlighet for at dette ikke er lovpålagt! Var det noe som ble gjort godt kjent på høringsmøtet, så var det opplæringslovens § 9a og denne var fraværende under redegjørelsen av nevnte TEK 10. Det kunne vært interessant om administrasjonen hadde brukt litt lenger tid på å undersøke med Fylkesmannen om dette er lovpålagt eller ikke. Er det lovpålagt er det jo uansett interessant at loven da antakelig ble brutt da flertallspartiene i 2015 ba rådmannen om å redegjøre for en akseptabel standard når det ble besluttet å ikke røre strukturen før valget.

Litt om tillit og tiltro til prosessen vedrørende skolenedleggelser: Høringsprosessen: Basert på det overnevnte, så hadde tiltroen vært større hvis høringsutkastet hadde vært av mye bedre kvalitet. Da tenker jeg spesielt på de alternativene vi skal ta stilling til (selv om alt tydeligvis er i spill). Det kan synes som det er viktig for prosessens skyld at dette avgjøres i siste kommunestyremøte før sommerferien og ikke det første møtet etter. Det forsterker inntrykket av at her skal det tas upopulære avgjørelser og da kan det passe bra med ferie i etterkant.

Verdal AP: Det er mitt parti som representerer vinglingen i denne saken og det er de som kommer til å få svi for dette hos velgerne, i alle fall oppover i dalførene. Det blir litt tynt å stå på valgkampstand om litt over to år å presentere bevaringen av kalkverket i Tromsdalen som det eneste distriktspolitiske tiltaket, når skolenedleggelsene snart er et faktum (for det er jeg overbevist om at de snart er). Høyre har hele tiden flagget nedleggelser som sin politikk og fremstår derfor som troverdige her i motsetning til mitt parti.

Samrøre mellom administrasjon og politikere etter høringsmøtets slutt: Når høringsmøtet var over samlet deler av foreldregruppa seg ute i gangen i gymsalen på Vuku. Her ble vi vitne til at en del av politikerne som var til stede under møtet gikk i dialog med administrasjonen. Dette vitner om manglende forståelse av hvor viktig det er å skille mellom disse rollene i en pågående prosess, ikke minst i en slik viktig og betent sak. Her står Marit Voll fram som et godt eksempel til etterfølgelse da hun umiddelbart forlot møtet etter det var ferdig uten å kontakte administrasjonen. Da får vi som involverte en god følelse av at her er det en politiker som er opptatt av sin rolle og hvordan denne blir oppfattet. Det er jo slett ikke sikkert at politikerne og administrasjonen snakket om noe annet enn været, men skaden og samrøret er allerede et faktum når politikerne går bort til sin administrasjon i en slik setting.

Forskrift om endring av skolegrenser og skolenedleggelser behandles samlet:

Dette er det viktig å merke seg for alle involverte og berørte parter, kanskje særlig de av oss som har barn ved grendaskolene. Endring av skolegrensene betyr at kommunestyret kan vedta at skoler blir delt i to eller sågar tre.

Slik kan de lettere holde seg innenfor reglene om skoleskyss og slik kan de sikre at det blir nok plass for eksempel nedi Vuku til ungdomsskoleelevene uten å måtte bygge på. Dette ble ikke tydelig kommunisert på møtet den 16. mars, men er reell problemstilling all den tid de har bestemt seg for å endre forskriften samtidig med nedleggelsene. DERSOM det skulle bli en slik oppdeling, kan jo være verdt å gløtte litt tilbake til den overnevnte § 9a, for å se hva den sier om den slags beslutninger.

Det er tilslutt betryggende å vite at til tross for vingling og ustø kurs i saken om skolenedleggelsene, så bidrar vi i alle fall til at Verdal AP, H og KRF beholder «styringstakten». Det er jo noe!

Jonny Bäckström

Medlem Verdal AP. Pappa til jente på 8 og gutt på 6 ved Garnes oppvekstsenter