«Jeg vet en by ved fjorden...»
Slik starter en av de mange sangene som hyller byen vår. Fjorden og sundet har vært selve hovedpulsåren i martnadsbyen Levanger gjennom mange hundre år.
For noen år siden ble trehusbyen midlertidig fredet av riksantikvaren. Det fortalte oss at vi har en unik bebyggelse som vi skal ta godt vare på.
Kommunen har i den siste tida gjort svært mye for å øke trivselen for oss som bor i Levanger.
Vi har fått Sjøparken, Stadionparken, den vakre Sjetébrua, lys og stier i Staupshaugen,- for ikke å glemme den flotte Sjøgata.
Noen foreslår nå å stenge en viktig del av kontakten mellom fjorden og trehusbyen vår. Dette synes jeg er en dårlig ide. Jeg ber derfor kommunen og riks- og byantikvaren om ikke å godkjenne bygging av en ny murkoloss mellom Dampskipsbrygga og ferjeleiet.