Konkurransen har vært knallhard for norsk oljeindustri. Norske verft har ikke gått til dekket bord, selv om milliardinvesteringene skulle gjøres rett utenfor vår egen stuedør. Det har vært en knallhard kamp om oppdragene. Det man trodde var trygge arbeidsplasser i et oljeland har forsvunnet, fordi oppdrag er sendt utenlands. Usikkerhetens skyer har stått i vegen for en himmel man trodde var nesten uendelig av muligheter. Unntakene er de som har overlevd og som fortsatt skaper verdier for oljeindustri og eiere, for ansatte og lokalsamfunn.

Hele artikkelen om skjebnen til de to oljefeltene kan du lese på denne lenken.

En gladhistorie. Kværner i Verdal er et av unntakene. Og det gjør godt å lese historien som innbefatter dem som ble publisert på Teknisk Ukeblads nettsider på fredag. En fortelling om to oljefelt på norsk sokkel. Edvard Grieg og Martin Linge ble godkjent av Stortinget samme dag i 2012. To alen av samme stykke, med likelydende potensial av hva de kunne gi tilbake av verdier fra produsert olje og gass.

Så skilte de to veger. Mens oljeselskapet Lunden sørget for at Edvard Grieg-feltet i sin helhet ble produsert i Norge, valgte Total på sin side å gjøre store deler av Martin Linge-investeringene på andre sida av jorda, i Sør-Korea.

Konkurransedyktig. For tre år sida, den 2. april i 2014, ble stålunderstellet til Edvard Grieg skipet ut fra Ørin i Verdal. Det ble dratt ut på norsk sokkel og koblet sammen med plattformdekket, som også var produsert her til lands. Halvannet år etterpå var oljefeltet i produksjon, nesten på tida i forhold til anslagene fra mange år tidligere. Også understellet til Martin Linge ble sveiset sammen på Kværner Verdal. Men resten av arbeidet skulle gjøres i Frankrike og Sør-Korea. De holder på ennå. Og det er uvisst når alt blir koblet sammen og produksjonen av havets gull kan begynne. Hva kan vi lære?

–Dette viser at Norge er konkurransedyktige. Det leveres på kvalitet, på tid og innenfor kost. Hovedbudskapet vårt er følgende: Vi er flinke i Norge, sier Karl Peter Løken, ansvarlig for prosjektutvikling i Lundin til TU.no.

Det gjør godt å gi han rett i det. Og det er godt å gjenfortelle en slik gladhistorie fra vårt lokale og nasjonale næringsliv. Av dem som kan dele æren, sitter det mange også i Verdal. Det er heller ikke å forakte.

(Lederkommentar i Innherred 20. mai 2017)