Mandag 19. juni behandles sak om skolestruktur og forskriftsendring i Verdal kommune. En sak som har en lang historie og en omfattende utredning bak seg. Bakteppe og historikk strekker seg over flere tiår – hvor strukturen har vært gjenstand for vurdering. I denne fasen strekker saken seg et drøyt halvår bakover i tid. Dette innlegget vil i hovedsak gå inn på to spor i saken:

  • Skolens samfunnsoppdrag og innhold

  • Økonomi, robusthet og bærekraft

Ludvigsenutvalget (NOU 2014:7, Elevenes læring i fremtidens skole) omtaler fire dimensjoner når det gjelder skolens samfunnsoppdrag og innhold; Utdanning, demokratisk danning, allmenndanning og personlighetsdanning. Begrepet kvalitet i skolen kan ses i lys av disse forhold og må brytes ned på den enkelte skole. Et kontinuerlig fokus og stor bevissthet rundt disse områdene vil være viktig for bygging av fremtidens verdalsskole. Hva vi innholdsmessig legger i det og hvordan vi tilrettelegger, vil være viktig for å fremstå som en moderne skole som kan møte fremtidens utfordringer.

Eksempelvis vil det miljø barna møter være en sterk premissleverandør for personlighetsdanning og nettverk til den enkelte. Ene og alene på grunn av størrelsen, kan det i et lite miljø oppstå det jeg velger å kalle en faglig og sosial sårbarhet. En grense er selvfølgelig ikke mulig å trekke, og er heller ikke mitt poeng. Men det er gode grunner for å reflektere rundt størrelsen på læringsmiljøet og på det mulighetspotensialet som ligger der. Hvor mange medelever man har å «spille på» og lære av.

At gode lærere og betydelig voksentetthet er viktig er åpenbart, men også muligheten for læring og utvikling av sin personlighet gjennom medelever og sosial dynamikk. Kraften i læringsfellesskapet må ikke undervurderes, men stimuleres og utnyttes.

Etter min mening er dette et sentralt område i diskusjonen omkring kvaliteten i skolen, og dermed også i skolestrukturdebatten. Her ligger det mange muligheter fremfor det motsatte – til det beste for barna. I et arbeids- og samfunnsliv som blir mer og mer komplekst og hvor endringstakten er stor, blir dette forholdet viktigere og viktigere slik jeg ser det. Et læringsmiljø med gode kår for all type danning, gir grobunn for læringstrykk og gode resultater. Dette er det viktig å legge til rette for i hele verdalsskolen, blant annet gjennom god pedagogisk organisering. Styrking av enheter gjennom å tilrettelegge for to-paralleller, bør man vurdere inngående i en debatt om fremtidens verdalsskole.

En viktig brikke i skolens muligheter for å oppfylle sitt samfunnsoppdrag er det fysiske arbeidsmiljøet, noe både elever og de som jobber i skolen er prisgitt. Det er en kjent sak at det er en stor bygningsmasse som er «sliten» i Verdal kommune. Tiden er i aller høyeste grad inne for en omfattende opprustning av kvaliteten på skolebygg, slik at standard og arbeidsmiljø er tidsriktig og framtidsrettet på alle måter.

Når kommunen økonomisk utfordres så til de grader gjennom nedgang i elevtall, blir sammenfall i utfordringer for verdalsskolen såpass store at endringer i skolestrukturen tvinger seg frem – selv om det smerter aldri så mye. Det er betimelig å snakke om likeverdighet også når det gjelder arbeidsmiljø og ny utforming av tjenesteleveransene for de neste tiår innen skolesektoren må starte nå.

Det er tvingende nødvendig å bygge en økonomisk robusthet som et fundament for å rigge en grunnskole med bærekraft i vid forstand, og som også forsøker å ivareta det samfunnsmessige perspektivet en skole må ses i. Så vil vedtaket i saken som skal opp i kommunestyret på mandag, være tuftet på en rekke vanskelige avveininger – hvor målet vil være et best mulig tilbud for alle i grunnskolealder. I en krevende tid som den vi er inne i, er det særdeles viktig at vi også fokuserer på de mange muligheter som ligger i horisonten. Vi ønsker hverandre lykke til!

Ove Morten Haugan

Leder i komité plan og samfunn (Ap)