Den enkeltes opplevelser og forståelse av hva som kommuniseres og hvordan, må slik jeg er oppdratt, respekteres og går begge veger. Det betyr ikke at man trenger å bli enige i sak eller ha felles forståelse av sak, men vise respekt for hverandres synspunkter og standpunkt. Noe ble nok feil i kommunikasjonen når mange sier de er lurt av Verdal Arbeiderparti i skolestruktursaken, «alle» hevder det var fredning for hele perioden uten forbehold som ble kommunisert før valget i 2015.

Hvor mange «alle» er og hvem de egentlig stemte på, spiller egentlig liten rolle, det avgjørende er at det er deres opplevelse i denne saken at man føler seg lurt, og følelser skal man ikke kimse av. Jeg respekterer det at mange føler seg lurt i denne saken, på samme måte som jeg også respekterer de som mener at forbeholdet om både økonomi og pedagogisk forsvarlighet ble kommunisert flere ganger og ikke bare kun i partiprogrammet. Her mener jeg alle har rett ut fra de opplevelser de selv har, fra det ståsted de har i saken.

Det er nok få om noen i Verdal Arbeiderparti i dag som ville ha gjort samme utspill hvis klokken ble stilt tilbake med den viten man har i dag. Er det riktig i dag å anklage partiet for å bløffe velgerne for utspillet i 2015 med den viten de hadde da, med den viten vi har nå i saken? Ja, man kan godt tenke at det ble gjort kun for å vinne valget, men sett i et historisk perspektiv har arbeiderpartiet lagt ned mange skoler i Verdal? Og, det var vel ikke første gang bevaring av skolestruktur er tema i valg, så hvorfor har man ikke tidligere lagt ned de skoler som nå trues med nedleggelse? Det er vel ikke bare de siste årene det har vært driftsmessige utfordringer og budsjettoverskridelser i skolesektoren, eller kommunesektoren forøvrig?

Når drastiske endringer som nedleggelse tross alt er blir foreslått, så settes følelser i sving. Forsøk på rasjonelle forklaringer på hvorfor endringene er påkrevd, både isolert innen skolesektoren og helhetlig for kommunens muligheter for tjenesteleveranser, blir opplevd som at man setter bygd opp mot by. De tidligere års politiske prioriteringer om å opprettholde skolestrukturen og foreta ostehøvelkutt i de største skolenes drift når de statlige rammeoverføringene ikke strekker til, blir til at elever i små skoler gis skylden for at elever på større skoler ikke har forsvarlig skolehverdag.

Det er opposisjonens privilegium å kunne være populistisk i enkelt saker, de trenger ikke å fokusere på helheten eller å bli stilt til ansvar hvis regnskapet blir til røde tall, posisjonen har oftest ikke samme mulighet og må ta ansvaret for sluttregnskapet. Men, alle som deltar i det offentlige ordskifte som legmann eller politiker, har et selvstendig ansvar i å vise respekt for hverandre og de meninger som frembringes om sak.

Det er urovekkende mange som driver uthenging av medmennesker og deres meninger, på sosiale media, offentlige møter etc, selv her lokalt i Verdal. Er det et slikt samfunn vi ønsker og kjemper for? Er det greit at begrep som «tause Birgitte» eller «diktator» brukes om medmennesker? Å debattere heftig på sak mener jeg er helt greit, så lenge man ikke tillegger meningsmotpart andre meninger enn hva den faktisk har. Spørsmålet er hvor grensen går i å tolke, å lese mellom linjene, hva meningsmotparten egentlig mente med sin uttale eller innlegg jfr ovennevnte eksempler i skolestrukturdebatten. Kan det noen ganger være på sin plass å spørre om man har forstått budskapet riktig før man setter klisterlapper på meningsmotstandere og henger de ut i det offentlige rom? Og er det nødvendig i det hele tatt med slike handlinger å sette klisterlapper på hverandre, har man egentlig ikke da gått tom for motargument? Hvilke rollemodeller ønsker man å være, særlig i offentlige debatter som omhandler barn og barns beste, men også i andre saker og tema?

Kolles kun det gå så gæli spør Odd Helge Roksvaag, tja, hvorfor visste ikke Verdal AP at fødselstallene ville fortsette å gå i feil retning? Hvorfor visste ikke Verdal AP at rammeoverføringene endrer seg i negativ retning? Hvorfor har ikke skolebygg blitt renovert tidligere? Hvorfor visste ikke Verdal AP at når elevtallet går ned så fortsetter klassetallet å holde seg stabilt? Hvorfor kan ikke skoleeier kommunen leve med skolebygg som foreldre mener er bra nok? Hvorfor slikt hastverk? hvorfor ikke flere utredninger? Stemmer overslagene, kostnadstallene 100%? Vet vi nok om de samfunnsmessige konsekvensene?

Vel, det kan stilles spørsmål nærmest i det uendelige uten at man til slutt kan si at man vet nok til å gjennomføre endringene uten å bli overrasket på et eller flere områder. Det vi vet er at renoveringskostnadene garantert ikke vil bli slik de nå foreligger, de samfunnsmessige konsekvensene blir ikke slik vi eller andre nå tror, men vi føler oss trygge på at vi vet nok til at det som blir resultatet blir til å leve med. Og at hovedmålet nås med universell utformede skolebygg som holder en bygnings, helsemessig og tidsriktig standard som både elevene og ansatte fortjener, med en bedre voksentetthet på alle gjenværende skoler og med en skolestruktur som tross alt er desentralisert om enn ikke i samme grad som nå.

Til slutt, alle som nå er sterkt engasjerte i skolestruktursaken og også helsehus-saken vil det beste for Verdal og befolkningen, vis respekt for hverandre og de meninger som bringes til torgs.

Knut Johansson

Leder Verdal Arbeiderparti