I det nye Trøndelagsfylket lå det til rette for at Levanger/Verdal kunne bli den viktigste regionen i Trøndelag utenom Trondheim. Vi har ressursene, kunnskapen og kvalitetene som må til for å møte morgendagens utfordringer. Det fins knapt noen kommuner noen sted som har et slikt unikt utgangspunkt med helse/sykehus, universitet, kultur, fritidsmuligheter, landbruk og matproduksjon og et sterkt næringsliv. Vårt kunnskapsgrunnlag og komplementære næringsliv med en blanding av offentlige og private arbeidsplasser kunne gjort Levanger/Verdal til en betydelig, innflytelsesrik og sterk region i det nye Trøndelag.
Hvorfor skal vi kvitte oss med samarbeidet? Verdalingene fikk servert løsningen på et gullfat, men så valgte verdalingene at de skulle være seg sjøl mest. Vi fikk et nei i folkeavstemmingen godt støttet opp av politikere som hevdet at «Nei er best» og «Vi kan ikke stole på Levanger». Ironisk nok så viser det seg at det var våre egne vi ikke kunne stole på.
Verdalingene fikk trangere tider. Nå er vi til og med blitt villige til å slokke lyset i grendene for noen kroner mens vi lar millionene rulle fordi vi får økte kostnader fordi vi ikke er i stand til å samarbeide med våre naboer. Det ble uro i eldreomsorgen, det ble uro i skolesaken, det ble uro i lensmannssaken, det ble uro i brannsaken; det er blitt uro i det meste!
Det forundrer meg at politikerne vil kvitte seg med samkommunesamarbeidet raskest mulig, koste hva det koste vil? Et langvarig samarbeid skal avsluttes på kort tid, fagpersoner som før hadde løst oppgavene på beste måte sammen skal skilles. Skilsmissen koster oss millioner og kommunene må ifølge egne uttalelser ansette et 20 talls nye personer for å bygge opp nye fagmiljøer hver for seg.
Verdal blir satt mange år tilbake i utviklingen:
Vi mistet 40 kommunale arbeidsplasser som skulle legges til Verdal.
Vi står snart med en ribbet kommuneadministrasjon og må bygge opp en ny.
Vi mister antagelig lensmannen.
Vi må investerer 1000 millioner kr i skole og helse i de nærmeste årene.
Vi greier ikke å få til den beste og rimeligste løsningen med en samlokalisering av beredskapstjenestene på Rinnleiret.
Vi mister mulighetene for det felles institusjonskjøkkenet på Rinnleiret.
Vi står alene om å bygge opp en vakt og beredskapstjeneste for helse og omsorgssektoren i tilknytting til det nye helsehuset.
Vi mistet muligheten for å være med i konkurransen om å få tilført nye offentlige arbeidsplasser som skal flyttes ut fra Oslo.
Vi svekket Nord Universitet. Nå er til og med teaterutdanninga i Verdal i faresonen.
Vi er i ferd med å etablerer strukturer som gir oss unødige høye driftsutgifter i mange år framover fordi vi ikke er i stand til å finne felles løsninger med våre naboer.
Vi lyttet ikke til råd fra næringslivet om at det beste for å skaffe nye arbeidsplasser og bolyst var en kommunesammenslåing.
Vi er en kommune i forgubbing med flere eldre og færre unge fordi vi mangler arbeidsplasser og muligheter for kvinner mellom 18 og 45 år.
Vi har fått en sterk sentralisering innad i kommunen ved at alle skal flyttes inn til Øra.
Det er blitt strammere økonomi som ser ut til å gå utover skolene og grendene.
Vi er i ferd med å få et omdømmeproblem som det kan ta oss mange år å komme over.
Historien må vi legge bak oss. Det er på tide at vi glemmer stridighetene raskest mulig. Det meste som ble sagt og skrevet fra nei-sida stemmer ikke. Rammebetingelsene har endret seg, sier nei sida til sitt forsvar. Enten hadde ikke nei-sida bedre kunnskap for et år siden eller så drev de av en aller annen grunn bevist desinformasjon. Det er ingen tvil om at nei-sida misbrukte både skolesaken og gjeldssaken for å få et nei i befolkningen. Dersom du har tid og lyst så kan du gå inn på avisenes nettsider, se hva som ble skrevet og gjøre deg opp din egen mening om dette.
Se mulighetene! Rinnelva har aldri vært noen mur mellom Levanger og Verdal. Det er ingen tvil om at Levanger og Verdal med sine korte avstander, sine naturgitte muligheter og sitt langvarige samarbeid kunne løst mange oppgaver rimeligere og bedre enn at vi nå må løse de hver for oss?
Samarbeid er alltid lønnsomt. Dagens manglende samarbeidet med våre naboer koster oss millioner, penger som vi heller skulle brukt til tjenester til innbyggerne.
Gode naboer vil hverandre vel! Kongen sa i en nyttårstale for noen år siden at det var viktig at vi framsnakket hverandre! Det er ord vi bør ta til ettertanke. Under debatten om kommunesammenslåinga ble det skapt sår som det tar tid å hele. Det er krevende og vanskelig med samarbeid, men samarbeid gir alltid resultater og er alltid lønnsomt.
Levanger og Verdal må slutte med å legge hindringer i veien for hverandre. Politikerne, spesielt i Verdal, må kunne snakke sammen og finne de beste løsningene for oss som bor i kommunen. Klimaet som er nå (j.før siste kommunestyremøte i Verdal) bidrar ikke til noe konstruktivt for verdalssamfunnet.
I dag er vi inne i en situasjon hvor vi taper muligheter, omdømme og anseelse for hver dag. Om noen år får vi ny jernbane og E6 mellom Trondheim og Steinkjer. Bedre kommunikasjonsmuligheter kan føre til at Levanger kan bli en attraktiv bokommune dersom du arbeider i Trondheim. Vi må ikke sette oss sjøl i en slik situasjon all all utvikling vil skje sør og nord for oss og at vi i Verdal blir stående igjen på perrongen mens vi ser togene gå?
Det er på tide vi starter prosessen med å komme tilbake til gode naboskapsforhold. Vi må konstruktivt bidra til å gjøre hverandre gode slik at Verdal og Levanger blir en sterk region med unike utdanningstilbud, kulturtilbud, helse, næringsliv, arbeidsplasser og bolyst! Det fortjener innbyggerne og det fortjener våre barn og barnebarn!
Roald Bergstrøm