I ekteskapspakten, som ble signert 25. august 2011, ble brudeprisen beskrevet slik:

«I forbindelse med ny kommunedelplan for Tromsdalen skal det gjennomføres et omfattende utredningsarbeid. Verdalskalk og Norcem har sagt seg villige til å dekke disse utredningskostnadene.»

Bruden fikk følgende forpliktelse:

«Utredningene må ha slik detaljgrad at de ivaretar utredningsbehovet også for senere reguleringsprosesser.»

Dere har jo hatt et svært godt øye til hverandre i flere tiår! Allikevel må forlovelsen i 2008 ha kommet brått på; saksframlegget til Plan- og utviklingskomiteen (PUK) sin sak 25/08. Andre saker røpet i hvert fall ingenting om hva som var i gjære. Imidlertid nevner protokollen en viss e-post fra Franzefoss til administrasjonen - det er derfor uklart hvem som egentlig fridde.

Nåja, dette er vel private affærer som ingen andre har noe med. Den utkårede sin uomtvistelige villighet kan vi uansett lese i vedtaket:

«PUK anmoder administrasjonen om å starte arbeidet med en kommunedelplan i Tromsdalen.»

Selv om dere nå kan markere sukkerbryllup så har dere også erfaring med at ekteskapet ikke bare handler om det søte liv… Herr Industri Samrøre – du begynner nå å bli temmelig lei av å vente på at kona skal gi deg valuta for brudeprisen. Det vil si produktivt avkom i form av godkjent plan for videre utnytting av Tromsdalen. Fru Kommune Samrøre – du hevder på din side at det har sine naturlige årsaker, all den tid ekteskapet faktisk ikke er fullbyrdet ennå: Lengselen etter transportband verker fortsatt som en sår og våt drøm. Nei, gubben er visst ikke istand til å penetrere sin kalkstein gjennom fjelltunnel…

Kjære fru Kommune Samrøre – du har det sannelig ikke så greit! På dagtid jobber du som ansvarlig myndighet og bestemmer hva som skal tillates rundt omkring i kommunen. Etterpå går du heim og deler måltid og seng med en som tenker å utnytte ressursene dine på en brutal måte.

For gjennom ekteskapspakten fra 2011 har du langt på vei gitt tilsagn om at dette vil han få lov til. Allikevel er det nå i 2017 du egentlig skal avgjøre om din kjære Industri Samrøre får anledning til å skjende Tromsdalen etter eget forgodtbefinnende. Hvordan skal dette gå?

Med ønske om skilsmisse.

Gunnar Gustad