Tidenes feilinvestering?

Det tror Stein Aamdal det nye helsehuset kan bli.
Debatt

Hvilke konsekvenser får det å bruke 430 millioner kr. til sentralisering av Verdal kommunes helse – og omsorgstjenester i ett helsebygg? Sentralisering, samlinga av kommunens bygningsmasse for å effektivisere bruken av minst mulig helsepersonell.

Før nedlegginga av 24 sykehjemsplasser på Ørmelen bo – og helsetun hadde Verdal 113 sykehjemsplasser, etter nedlegginga av begge sykehjemmene og investering i nytt helsebygg vil Verdal bare ha 90 institusjonsplasser.

Ett helsebygg som vil binde 860 millioner kr. til vedlikehold de neste 60 åra og som det vil koste om lag 8600 millioner kr. å drifte i samme periode? Dette gjøres uten utredning av alternativ. Krav om utredning og alternativ stemples som trenering på linje med sabotasje.

Enkelte politikere forventer at denne massive pengebruken skal møtes med entusiasme. Det jobbes mer med å finne på prangende slagord og merkelapper på helsebygget, enn å sørge for reell medvirkning og innflytelse for bygdas innbyggere. Vi får lov til å si hva vi mener uten forventing om å bli hørt.

Denne gjelda vil svekke Verdal kommunes mulighet til å møte våre behov for helse – og omsorgstjenester når aldersgruppa over 67 år snart er fordobla i forhold til tidligere. Staten har måtte legge om investeringsstøtten fordi svært få kommuner har tatt høyde for den permanente økninga av aldergruppene over 67 år.

For å møte behovet for kraftig øking i kapasiteten, vil statlig støtte fra 2021 kun gis til prosjekt der det blir netto økning i antall sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Men vil Verdal ha råd til å utvide kapasiteten i 2021, hvis 430 millioner nå plutselig skal brukes til sentralisering uten å øke kapasiteten på sykehjemsplasser?

Eldrerådet i Verdal på befaring til Staup helsehus i Levanger. Stein Aamdal advarer sterkt mot bygging av et helsehus i Verdal. Han kaller det en sentralisering og en feilinvestering.Foto: Tor Ole Ree

Og hvorfor skal alle med demens samles og isoleres i en ghetto?

Husbanken, som forvalter statens investeringstilskudd, anbefaler små desentraliserte løsninger der sykehjem og omsorgsboliger tilrettelagt for heldøgns tjenester, integreres mest mulig i vanlige boområder. Institusjonslignende løsninger er ikke ønskelig sett fra pasientens ståsted. De såkalte demenslandsbyene er ikke lengere ti på topp.

Tenk om vi hadde hatt en ordfører og et kommunestyre som sa fra. Som sa fra til staten at kommunen må få langt større del av de samlede skatteinntektene om den skal ivareta de pålagte oppgavene, som sa fra at skattelette til de rike er en trussel mot fellesskapsløsninger? Tenk om vi hadde hatt politikere som var mindre belærende overfor sambygdinger og mer kvasse overfor de på toppen?

Det er ikke for seint å snu. Behold dagens sykehjem, desentraliser de 40 boenhetene som skal tilrettelegges for demente og bygg et distrikt medisinsk senter for å ivareta oppgavene med akutt helsehjelp, rehabilitering og avlastning så har vi kanskje råd til å utvide kapasiteten på sykehjemsplasser og omsorgsboliger tilrettelagt for heldøgns tjenester etter 2021.

Tenk om det hadde vært kommunevalg i år?

Stein Aamdal