Innlegg

Konsekvensene av reformasjonen

Ulf Thyrhaug svarer på Idar Kjølsviks kronikk.
Debatt

Idar Kjølsvik har i Innherred 28.10.2017 en artikkel med overskrift «Lyden av Reformasjon».

Spaltisten

«Salmesangen var forbudt inntil Luther kom»

Vi har mye å takke helgas jubilant for, mener Idar Kjølsvik.

Ved lesing av artikkelen sitter man igjen med det inntrykket at reformasjonen og Luthers virke bare var positivt for de protestantiske samfunnene. Det er en sannhet med modifikasjoner. Den danske Luther-eksperten Jens André Herbener(JAH) er i hvert fall uenig med Kjølsvik. Herbener sier bl.a. «Etter reformasjonen fikk vi kongelig diktatur, totalitær religionstvang og lutherske sharia-lover.

JAH beskriver Luther som en av verdens største hatpredikanter, innbitt antidemokrat, tilhenger av dødsstraff for hekser, utro ektemenn, blasfemikere, paver, gjendøpere. Han var også i siste del av sitt liv, jødehater.

Innføringen av reformasjonen gjorde at kongeriket Danmark-Norge ble endret fra et kongerike der tronfølgen ble bygget på valg, ikke på arv - til et kongedømme der kongens makt utgikk fra Gud, og slik ble Guds stedfortreder på jorden. Kongen hadde kun et ansvar overfor Gud. Innføringen av lutheranismen i Danmark-Norge førte ikke til mer folkelig medbestemmelse, men til ei kraftig styrking av kongemakta.

Reformasjonen endret forholdet mellom stat og kirke. Før reformasjonen var det paven som var den øverste sjef. Nå ble kongen i tillegg til å være den øverste verdslige lederen til også å bli den øverste leder for kirka. Kongen måtte på sin side bekjenne seg til den lutherske lære og sørge for at alle hans undersåtter gjorde det samme. Vi nærmet oss et kristent diktatur. Alle innbyggere ble underlagt lutheransk religion, både offentlig og privat. Den statsreligiøse tvang, ensretting, kontroll og disiplinering av befolkningen, som kulminerte på 1600-tallet, kom til uttrykk på et utall områder. Her er et lite utvalg:

I 1569 ble de såkalte fremmedartikler utstedt. De omhandlet den «rette og sanne» lutheranske religion, som alle tilreisende skulle sverge under ed på at de tilhørte. Dersom en person nektet å avlegge en slik ed, måtte vedkommende forlate landet innen tre dager. Dersom personen likevel ikke reiste, skulle vedkommende henrettes.

I 1629 ble det bestemt at de «ivrigste og mest gudfryktige» menn skulle utvelges. Dette var i praksis et religiøst politi som hadde som oppgave å overvåke folks privatliv. Straffene for ugudeligheter som drukkenskap og spill omfattet bl.a. formaninger, offentlig gapestokk og landsforvisning.

I 1630 ble det besluttet at husfar og -mor skulle holde andakt i hjemmet hver morgen. Sammen med sine barn og tjenestefolk skulle de påkalle Gud, og hver for seg skulle de fremsi bønner. Flere ganger om dagen.

I 1645 ble den såkalte kjeppeforordning utstedt. Ifølge den skulle mannlige vakter være til stede i kirkene, og deres oppgave var å gå rundt og slå folk i hodet med lange kjepper, dersom de sovnet.

I 1683 ble Dansk Lov innført i Danmark, og i 1687 Norsk Lov i Norge. Ifølge disse lovene var alle andre religioner enn den lutherske forbudt i hele kongeriket. Dette skulle håndheves meget strengt. F.eks. skulle alle «munker, jesuitter og lignende papistiske geistlige» som oppholdt seg i «kongens riker og land», henrettes. Videre skulle enhver som spottet Guds «hellige navn, ord og sakramenter», straffes ved å få tungen skåret ut mens vedkommende levde, deretter skulle personen halshugges.

I 1730/35 ble den såkalte sabbatforordningen innført. Den påbød alle å gå i kirke på søn- og helligdager. Den som uteble måtte betale en bot; hadde man ikke penger skulle man settes i gapestokk på kirkegården. Videre forbød loven arbeid, drikking, teater, skuespill og lignende synder på søn- og helligdager.

I 1736 ble det innført tvungen konfirmasjon. Dersom man nektet var adgangen til sentrale deler av privatliv og samfunnsliv avsperret. I verste fall kunne man bli landsforvist.

Overordnet sett begynte den totalitære religionstvangen i Danmark å slå sprekker fra ca. 1680, men man må helt frem til godkjenningen av Grunnloven i 1849, før dåps- og konfirmasjonstvangen i landet ble avløst av religionsfrihet. I Norge var det konfirmasjonstvang helt frem til 1912.

Rettssystemet ble betydelig mer barbarisk etter reformasjonen, nå ble Moselovene i stor grad lagt til grunn for statens strafferett. Slik fikk Danmark-Norge ei religiøs lovgiving som har klare likhetstrekk med den sharia-lovgivinga som fundamentalistiske stater som Saudi Arabia, Iran og Sudan har i dag. Strafferetten ble strukturert etter Bibelens ti bud, og loven var i seg selv et veritabelt redselskabinett. Det kan nevnes halshugging, pisking, avhugging av hender, brennmerking, utskjæring av tunge, brenning av levende mennesker, livsvarig straffearbeid i jern, radbrekking (knusing av kroppens knokler), partering og offentlig utstilling av avkappede kroppsdeler.

Som om dette ikke var nok ble det i 1697 og 1738 innført en skjerping av straffen for visse typer drap. Ifølge loven av 1738 skulle forbryteren først bindes til en påle og piskes en gang i uken i ni uker. Så skulle hans knokler systematisk knuses nedenfra og opp, og som avslutning skulle vedkommende mens han fortsatt levde legges på «steile og hjul».

Heksebrenning var kjent i katolske land før reformasjonen, men det er ikke kjent at noen hekser ble brent i Danmark-Norge før reformasjonen. Etter reformasjonen startet jakten på hekser. Totalt ca 1000 hekser, stort sett bare kvinner ble brent på bål i Danmark-Norge. Begrunnelsen for heksejakta ble utformet av danske lutheranske teologer og Luther selv. I følge Luther var heksene «Djevelens horer», som gjorde seg skyldige i høyforræderi mot Gud og forårsaket stor skade. Derfor skulle de brennes.

Innføringen av lutheranismen i Danmark-Norge førte ikke til at vi fikk et mer humant rettssystem, eller et folkestyre, eller større rettigheter, men heller tvert i mot. I tillegg fikk vi ei sterkere binding mellom kirke og stat. Perioden fra 1500-tallet til 1700-tallet var den tiden i historien da lutheransk religion hadde størst innflytelse på samfunnene i Danmark-Norge. Samtidig var det den perioden hvor det var størst avstand til moderne demokrati og menneskerettigheter. Eneveldet ble ikke avskaffet før på 1800-tallet, først da fikk vi delvise demokratier, tredeling av makten og en grunnlov med borgerrettigheter. Men da hadde også både opplysningstiden og stigende sekularisering vokst frem som ei sterk motvekt til tidligere tiders religiøse undertrykkelse.

Det kan være på sin plass å si at det samfunnet vi kjenner i dag har vi på tross av, ikke på grunn av Luthers lære!

Ulf Thyrhaug

Innlegget bygger i stor grad

på en kronikk i VG 28.10.2017.