Det er det det kan bli snakk om hvis siste års vekst i befolkningen fortsetter i 30 år framover! I en plansammenheng er ikke 30 år spesielt langt, det er det samme som fra 1987 til i dag, eller om en vil, fra nå og fram til 2047.

Vi lever i en tid med sterke krav om vern av dyrket jord, trehusbyen Levanger er vernet og vi har økende miljø- og klimahensyn å ta.

I den siste tiden debatteres det i avisene om det skal bygges høyhus eller ikke i Levanger. Har vi grunnlag for å ta objektiv stilling til et slikt spørsmål nå?

Nå må politikerne starte med eller vise oss en helhetlig og langsiktig arealplanlegging som møter antatte krav til en økende befolknings- og næringsutvikling og med en tilhørende dimensjonert infrastruktur. Hvor mye dyrket mark kan berges om en bygger x antall kvadratmeter i høyden, og hvor høye bør da husene være og hvor kan de bygges?

Jordvern til tross, jeg antar Mo gård i denne perioden blir slukt helt. En god plan vil svare på i hvilken grad denne antakelsen er riktig eller feil. Hvis jeg får rett, er det bedre å ta alt med en gang og ikke stykkevis og delt fordi det vil gi kortsiktige og mindre helhetlige løsninger. Eller kanskje høyhus kan være redningen for jordvernet og Mo gård…?

Trehusbyen er en perle og profil for Levanger, men hva kan den videreutvikles til og hvilke bolig- og næringsbygg skal vi tillate rundt og opptil?

Også resten av kommunen som Åsen, Skogn, Ekne, Markabygda, Mule/Rinnleiret og Ytterøy vil være interessert i hvordan planleggerne vurderer bolig- og næringsarealer der.

Når nye veier og elektrifisert jernbane en gang kommer, blir Levanger kommune i praksis enda nærmere Trondheim. Da er det grunn til å tro at veksten og utviklingen i Levanger i allefall ikke vil avta!

Og endelig; jeg ser at Sveinung Havik er bekymret for at utviklingen i Levanger i alt for stor grad har vært overlatt til markedskreftene, «med politikerne diltende etter». Våre folkevalgte kan med en god langsiktig plan, og som selvsagt må oppdateres kontinuerlig, i så fall ta tilbake styringen. Det er i skjæringspunktet mellom god offentlig planlegging og tydelige rammebetingelser i samspill med offensive markedskrefter at samfunnet utvikles optimalt.

Det er innenfor en slik plan at vi kan gi våre vurderinger og svare ordentlig på den pågående diskusjonen bl.a. om høyhus i Levanger. Er det bare tull å bygge i høyden eller kan det være et av flere nødvendige tiltak?

Asbjørn Norberg