Historien kan fortelles på mange måter. Det er nok ikke alle som følger det politiske miljøet i Verdal på mer eller mindre nært hold som fullt ut skriver under på den virkelighetsoppfatningen som ordfører Bjørn Iversen har i lokalavisas nyttårsintervju med ordføreren. At den politiske situasjonen i Verdal er krevende er det ikke vanskelig å skrive under på. Årsaken til at det har blitt slik er det åpenbart mange ulike meninger om.

Her finner du hele intervjuet med ordfører Bjørn Iversen: – Jeg har aldri opplevd maken (for abonnenter)

I ordførerens historiefortelling legges skylda på at det har blitt sånn i stor grad på «de andre» i kommunestyret. I den grad Iversen erkjenner at noe av ansvaret også ligger på han selv og hans parti, Arbeiderpartiet, holder han det for seg selv. Det er ikke en selvkritikk som ordføreren i Verdal ønsker å dele med sine sambygdinger. Jeg tror han hadde stått seg bedre med litt mer ydmykhet her.

Over mange år. Problemene i Verdalspolitikken oppsto ikke samtidig med at det oppsto et nytt flertall i kommunestyret før jul i år. Iversen legger i intervjuet voldsom vekt på budsjettbehandlingen og at denne ikke ble gjennomført helt «etter boka». Ordføreren er opptatt av «stø kurs». Han ser ut til å mene at Verdalsskuta har hatt en tydelig og klar retning helt fram til det som skjedde i det siste budsjettmøtet. Det er nok også en form for historieskriving som det er svært delte meninger om, for å si det mildt. Mitt inntrykk er at det ikke er «stø kurs» som er den mest synlige merkelappen på de tre sakene som har preget politikken i Verdal de siste åra. Skolesaken, spørsmålet om utvikling av eldreomsorgen og sammenslåing eller samarbeidet med sine nærmeste nabokommuner.

Gjenvalg? Bjørn Iversen vil ikke fortelle oss i dag om han vil stille til gjenvalg som ordfører i 2019. Her holder han kortene tett til brystet. Med det åpner han for spekulasjoner i flere leire, ikke minst innenfor hans eget parti. Jeg tror det hadde vært lurt av ordføreren å ha vært åpen på dette i dag, enten den ene eller andre vegen. Ikke minst av hensyn til hans eget parti, og av hensyn til partifeller som kan ha ambisjoner i lokalpolitikken.

Historien er full av eksempler på dominerende politikere som ikke selv ser hvor stor plass de tar, og dertil lite plass og utviklingsrom de gir til dem som skal komme etterpå.

(Lederkommentar i Innherred 30. desember 2017)