Debatten tas ikke fordi det er så fantastisk gøy å legge ned skoler, men fordi den er nødvendig. Det å ikke anerkjenne de økonomiske realitetene og ikke å foreta seg noe på bakgrunn av dette vil få svært alvorlige økonomiske konsekvenser som på sikt som vil kunne ramme alle elever i Verdalsskolen. Elevtall og fødselstall synker og med det også inntektsgrunnlaget. Enkelte velger å se bort fra denne realiteten, men mange bretter også opp ermene, og ønsker å løse denne utfordringen på en realistisk måte.
Fokuset den siste tiden har dessverre ligget på enkeltpersoner, på hvor kalde, kyniske og instrumentelle man er som bare snakker om disse økonomiske realitetene. Noen sier: «Når skal dere tenke på barna, dere tenker kun på penger!» Pengene det er snakk om muliggjør imidlertid barnas utdanning, og fordelingen av disse pengene må fordeles så likeverdig som mulig slik at alle barna har så store muligheter som mulig for læring, mestring og sosial trivsel – ikke minst i et moderne og mer helsefremmende arbeidsmiljø. Dersom vi ikke gjør noe nå vil historien dømme oss hardt. Fokuset videre i denne saken bør nå handle om fordeling, og om hva man kan få til for alle elevene i Verdalsskolen.
Det er ca. 90 prosent av elevene i Verdalsskolen som har betalt storparten av prisen for den desentraliserte skolestrukturen, og bruken av ressurser er langt høyere per elev på småskolene sammenlignet med de største. Når inntektssituasjonen i skolesektoren nå er som den er: Er det ikke på tide med et investeringsløft mot en mer bærekraftig skolestruktur som gagner alle elevene på en mer rettferdig måte? Arbeiderpartiet foreslår derfor en mer likeverdig ressursbruk mellom alle elevene.
Uansett tilhørighet til skole. Oppfordringene fra samtlige rektorer er unison: Det er skåret inn til beinet på driftsbudsjettene - nå går det faktisk ikke lenger. Noe må gjøres. Å ikke foreta seg noe vil ramme alle elevene i Verdalsskolen. I denne saken finnes det ikke noe 0-alternaltiv, og ingen fra partiene som motsetter seg forandringer i strukturdebatten har så langt kommet med løsninger som har reell, økonomisk inndekning, eller løsninger for øvrig. Ja, selvfølgelig har mindretallspartiene den demokratiske rett til å motsette seg å ta stilling til utfordringsbildet, men har ikke også de et ansvar?
Undertegnede liker heller ikke saken, men er nødt til å ta ansvar og foreta forandringer som er til det beste på sikt. Mindretallspartiene i Verdal kommune har et like stort ansvar som flertallspartiene for å sørge for en stabil og bærekraftig skolestruktur, men alle gode forslag og formål må ha realistisk inndekning.
Mange stiller spørsmålet: «Hva vil konsekvensene bli av å ikke foreta seg noe?» Ved å ikke foreta seg noe, vil man ikke sikre et stort nok elevgrunnlag i klassene til å kunne investere i skolene. Det vil ikke bli mulig å realisere en ny skole ved Stiklestad, som trenger dette sårt. Det vil ikke bli muligheter til å pusse opp Ørmelen Skole, som også trenger dette sårt, det vil også bli vanskelig å forebygge at Vuku barneskole blir en fådelt skole. For øvrig: Hvor lenge skal man synes at det er greit å drive moderne pedagogikk i bygningsmasse fra 70-tallet?
Mindretallspartienes nylige forslag om å kjøre et moderniseringsprogram, uten å endre skolestrukturen, er Ole Brumm-politikk: «Ja, takk begge deler». Dette har imidlertid verken flertallspartiene eller mindretallspartiene råd til. Dette vil mest sannsynlig måtte betales gjennom en betydelig økning av eiendomsskattesatsen. Hvor lenge vil denne finansieringen bære en skolestruktur som har underliggende, strukturelle utfordringer som stadig er økende? Hvilke velferdstjenester skal man kutte i da? Hvor går grensen?
Etter undertegnedes skjønn gjør en helhetlig vurdering av hensynet til det beste for barna i verdalsskolen at en reduksjon i antall skolebygg og bedre bruk av driftsmidler som muliggjør et historisk investeringsløft helt nødvendig. Dette vil gi fleksible skoleanlegg som vil tåle fremtidige svingninger i elevtall. Verdal Arbeiderparti foreslår derfor følgende:
Leksdal skole slås sammen med Stiklestad skole. Dette vil sikre en stabil driftsituasjon med pedagogisk sett gode klassestørrelser. Ness oppvekstsenter slås sammen med Vinne skole, og sikrer elevtall nok til en fulldekkende renovering av ny felles barneskole i Vinne. Volden skole, som er i ferd med å bli en fådelt skole slås sammen med Vuku barneskole, og sikrer derfor Vuku barneskoles behov for økt elevtilfang. Vuku barneskole rustes samtidig betraktelig opp. Ørmelen skole rustes også opp. Om Garnes oppvekstsenter hadde blitt lagt ned, ville man ha mistet to skoler i kommunens to dalfører. Etter Verdal Arbeiderpartis oppfatning bør begge dalførene i Verdal ha et skoleanlegg; Vuku og Garnes.
Det er 7 prosent av elevene i verdalsskolen som må flytte på seg i dette alternativet. Undertegnede håper imidlertid at denne løsningen vil stå seg over tid, og at det vil ta lang tid før noe slikt må gjøres igjen.
Når hverdagen nå etter hvert kommer tilbake, må vi heve hodet med ny, forent kraft og møte utfordringer og prøvelser i framtida med fornyet selvtillit og tro, ikke splittet og delt, men forent og forlikt. Alle vil ha en skole å gå på, vi lever i fredstid i en unik kommune. Verden går ikke under, jeg tror på verdalingene, jeg tror på oss. Dette får vi til!
Tor Martin Nordtømme
Kommunestyrerepresentant Verdal Ap