Mandag 9. januar var formannskapsmedlemmene i alle de fire eierkommunene i Innherred Interkommunale Legevakt, Verdal Inderøy, Frosta og Levanger, samlet i kommunestyresalen i Verdal rådhus. Tema for dette store orienteringsmøtet var den enorme utgiftsøkningen på om lag 50 % i legevaktselskapets budsjett fra 2016 til 2017. Samme tema preget også det påfølgende møtet i legevaktas representantskap samme dag. Undertegnede deltok som medlem i orienteringsmøtet, og som tilhører i representantskapsmøtet. Etter å ha vært gjennom de drøye 4 timene med orientering, spørsmålsrunder, debatt og påfølgende pressedekning er det svært vanskelig å ikke sitte igjen med en dårlig følelse – spesielt sakens noe spesielle forhistorie tatt i betraktning:

For noen år siden, etter henvendelse fra Helse Nord-Trøndelag, bestemte Levanger kommune seg for å bygge et kombinasjonsbygg som etter hvert fikk en prislapp på om lag 115 millioner kr. Dette kombinasjonsbyggets misjon var å legge til rette for landingsplass for helikopter, og kongstanken var at dette skulle styrke Levanger sykehus sin regionale posisjon. Helse Nord-Trøndelag var imidlertid ikke villig til å betale verken for kombinasjonsbygg eller helikopterdekke. Levanger kommune tok derfor oppgaven som byggherre og byggeier. For å finansiere opp dette bygget hadde Levanger kommune imidlertid behov for leietakere.

Les også: Verdal ba om mer tid. Ble beskyldt for å opptre uansvarlig av ordføreren i Levanger.

Derfor har Helse Nord-Trøndelag blant annet flyttet ambulansetjenesten inn i bygget. I 2012, for snart 5 år siden, fant også helseforetaket ut at legevakta fra 2016 av ikke lenger kunne holde til i lokalene vegg i vegg med akuttmottaket i sykehuskroppen. Likevel, etter trykk fra representantskapet i legevaktselskapet, viste det seg at det var mulig for sykehuset å leie bort andre lokaler til legevaktselskapet innenfor sykehuskroppen. Det nye alternativet innebar imidlertid en arealøkning på 150 kvadratmeter, og en mangedobling av prisen pr. kvadratmeter, dersom vi legger daglig leders tall til grunn. Den selvfølgelige konsekvensen er at legevakta ikke lenger kunne holde til innenfor sykehuskroppen på grunn av de enorme utgiftsøkningene dette ville gitt selskapet. Da måtte selskapet selvfølgelig finne et annet lokale og en annen utleier. Da var det beleilig at Levanger kommune allerede hadde et kombinasjonsbygg klart.

Dette er det bakenforliggende hendelsesforløpet til den situasjonen det interkommunale selskapet Innherred Interkommunale Legevakt nå er kommet i. Med gjentatte, offentlige forsikringer fra ordføreren på Levanger om at en ny løsning for legevakta ikke skulle bli dyrere, så styre og representantskap seg nødt til å gå for en løsning der legevaktselskapet fra 1. april i år skal inn i det nye kombinasjonsbygget til Levanger kommune. Fasiten har vi nå: En utgiftsøkning i budsjettet på om lag 50 %.

Les også: Noen må ha sovet i timen. Men, hvem? (Dagens leder)

Da Verdal kommune i 2006 valgte å ta betydelige kostnader ved å avvikle sin egen legevakt for å stifte legevaktselskapet sammen med våre gode nabokommuner, ble det gjort med det siktemål å bidra til å hegne om sykehuset som en viktig institusjon for alle innbyggerne på Innherred, samtidig som man fikk utnyttet sambruksmuligheter på personell og utstyr ved lokalisering på sykehuset. Ved at legevakta nå på mange måter tvangsflyttes til nye lokaler reduseres mulighetene for sambruk av personell og utstyr sterkt, og slår beina under det som var en del av det grunnleggende fundamentet for etableringen og lokaliseringen av legevaktselskapet til å begynne med.

Derfor er det trist når ordføreren på Levanger, Robert Svarva, i et åpent orienteringsmøte forsøker å irettesette meg, og beskylde meg for å spre uro i befolkningen, fordi jeg stiller kritiske spørsmål til det som nå skjer. Like trist er det når varaordfører i Levanger, Alf Magnar Reberg, beskylder meg for å dra opp en ny lokaliseringsdebatt.

Saken dreier seg overhodet ikke om noen av disse tingene. Saken dreier seg, foruten svekkede muligheter for sambruk av personell og utstyr med sykehuset, om at legevaktselskapet fra 2016 til 2017 nå får en utgiftsøkning på budsjettet på om lag 50 %. Det er i seg selv oppsiktsvekkende og særdeles krevende. Når den siste delen av utgiftsøkningen dessuten kommer i etterkant av at samtlige eierkommuner i legevakta har vedtatt sine kommunebudsjetter for 2017 blir det enda mer krevende.

Som lokalpolitiker forvalter jeg, og andre med meg, folks skattepenger på vegne av fellesskapet. Lokalpolitikken er nødt til også å ta styrings- og kontrollrollen på alvor i omgang med denne type spørsmål. Derfor skulle det bare mangle om ikke også legevakta, som et av de viktigste velferdstilbudene i en kommune, skal kunne underlegges en helt legitim, demokratisk debatt.

I forlengelsen av dette var det derfor interessant å følge dynamikken i det store, felles orienteringsmøtet og i det påfølgende representantskapsmøtet i legevakta. Det fremstår veldig tydelig for meg at representantene fra Levanger kommune i representantskapet til legevakta sitter på begge sidene av bordet i denne saken. Det er interessant å observere at politikerne fra Levanger i representantskapsmøtet gjør alt i sin makt for at representantskapet skal gå med på så gode vilkår for Levanger kommune som mulig. Der Levanger kommunes representanter i representantskapsmøtet på den ene siden av bordet er helt avhengig av leietakere, gode leiebetingelser og lang leiekontrakt for sin kommune, skal de på den andre siden av bordet utøve styring, kontroll og ettersyn av legevaktselskapets ve og vel. Tilbyderen av lokaler og bemanningsløsninger; Levanger kommune, satt i representantskapet og vedtok sine egne priser og betingelser. Interessekonflikten var og er åpenbar.

Les også: Ingen vet når eller om korridoren til 21 millioner kroner blir bygget.

På bakgrunn av dette var det skuffende at flertallet i representantskapet i legevakta ikke ble med på ordføreren i Verdal kommune sitt forslag, om å opprettholde et budsjett for legevaktselskapet som ligger på det nivået som selskapets samtlige eierkommuner har vedtatt i sine kommunebudsjetter. I stedet blir konsekvensen av flertallets vedtak i legevaktas representantskap at ingen av de fire eierkommunene i legevaktselskapet nå har et kommunebudsjett i balanse. Problemet med utgiftsøkningen i legevaktselskapets budsjett er løst, men flyttes over på eierkommunene og må dekkes inn over driftsrammene til andre kommunale tjenesteenheter – sannsynligvis gjennom nedskjæringer på viktige velferdsområder.

Oppsummert er derfor resultatet av flertallsvedtaket på budsjett i representantskapet at innbyggerne får det samme tilbudet som før, mens regninga blir svært mye dyrere. Med dette sikres legevaktselskapet en romslig økonomi i 2017. Samtidig, med en tilleggsregning noen dager inn i det nye året, greier ikke eierkommunene pr. i dag å oppfylle kravet i Kommuneloven om balanse i sine kommunebudsjetter. Dette må kommunene finne løsninger på. I allerede pressede kommunale budsjetter blir sannsynligvis løsningen å skjære ned på tjenestetilbudet.

Da er det ikke rart at det blir reist kritiske spørsmål.

Arild Pedersen

Gruppeleder

Verdal Ap