Mandag 31. oktober vedtok kommunestyret i Verdal kommune totalt 11 retningslinjer for forskuttering av spillemidler som kommunalt lån. Retningslinjene gjelder ordinære idrettsanlegg, da det er disse som er mest kostnadskrevende. Ingen kommuner i Nord-Trøndelag har pr. i dag verken praksis eller retningslinjer for å forskuttere spillemidler til lag og foreninger.

Samtidig har den store, og i mange tilfeller kostnadskrevende, anleggsutviklingen i Nord-Trøndelag ført til et etterslep på utbetaling av spillemidler på om lag fem år. Det vil si at det nå går cirka fem år fra et idrettslag eller en forening får godkjent spillemiddelsøknaden i Kulturdepartementet, og til pengene faktisk kommer på konto. Dette har i sin tur ført til en økt etterspørsel fra lag og foreninger etter lån som forskudd på spillemidler.

Verdal kommune har, i likhet med Levanger kommune, prioritert å styrke virksomhetsområde kultur med ett årsverk viet idrettsfaglige spørsmål; en egen idrettskonsulent. Dette gjør Verdal kommune for å kunne gi lag og foreninger veiledning, følge opp kommunale strategier og planverk på folkehelseområdet samt ivareta en koordinatorfunksjon for kommunen både internt i kommuneorganisasjonen og eksternt ute blant de frivillige aktørene. En av sakene idrettskonsulenten har tatt tak i er å utarbeide retningslinjer for forskuttering av spillemidler som kommunalt lån. Dette har konsulenten jobbet med i et team blant annet bestående av idrettskonsulenten på Levanger, det interkommunale revisjonsselskapet KomRev og Økonomiavdelingen i Innherred samkommune - samt kommunalsjef i både Verdal og Levanger. Retningslinjene som nå er gjeldende i Verdal er derfor identiske med retningslinjene i Levanger, og disse retningslinjene er kvalitetssikret av de mest kompetente fagfolkene på området - i begge kommuner.

En forskuttering innebærer en risiko for kommunen, og tatt i betraktning at kommunale penger i realiteten er innbyggernes skattepenger, er det helt nødvendig at kommunen steller seg med et regelverk som gjør at disse pengene forvaltes på en forsvarlig måte og brukes på de riktige prosjektene – i tråd med kommunale strategier og planverk. Foruten at kravene fra Kulturdepartementet på dette området stadig blir strengere, er også Verdal kommune nødt til å tilnærme seg anleggsutviklingen i Verdal på en måte som er forankret i eget, overordnet planverk – ikke minst også av hensyn til at det er skattebetalernes penger som faktisk underlegges risiko ved denne ordningen.

Forskuttering av spillemidler til frivillige lag og foreninger skjer gjennom at kommunen tar opp et lån i Kommunalbanken som lånes ut videre til det aktuelle laget eller foreningen. Dette lånet betaler Verdal kommune en rente på. Dagens gjennomsnittlige kommunale rente ligger på 1,89 prosent. I retningslinjene pålegges aktørene som får innvilget forskuttering å betale denne renten med et påslag på 0,5 prosent - totalt 2,39 prosent. Denne renten er lav sammenlignet med hva som er mulig å oppnå i en privat bank. Dette gjøres for å sikre at saksbehandlingskapasiteten skal gå til selvkost, og ikke for at kommunen skal tjene penger på ordningen. Kommunen vil ha utgifter knyttet både til saksbehandling av søknader og merarbeid knyttet til betjening av lånene. Rentebetingelsene er ment å dekke opp for dette, samtidig som den holdes på et så lavt nivå som mulig nettopp fordi at kommunen ikke har til hensikt å profittere på den flotte innsatsen som legges ned i frivillige lag og foreninger.

Samtidig er Verdal kommune nødt til å ha en sikkerhet for at lag og foreninger som får et kommunalt lån som forskuttering på spillemidler er i stand til å betjene sine forpliktelser. Derfor stilles det som krav at søker skal dokumentere egenkapital som hovedregel på ti prosent av anleggets totale kostnad. Forskutteringspengene som lag og foreninger får utbetalt av Verdal kommune tar kommunen opp som et lån i Kommunalbanken. Dette lånet betaler også kommunen renter på. Renter på gjeld er en kapitalutgift, og alle kapitalutgifter dekkes som kjent over kommunens ordinære driftsbudsjett. Misligholdes forpliktelsene fra et frivillig lag eller en forening, må kommunen fortsatt betjene sine forpliktelser overfor Kommunalbanken. Da vil kommunen måtte tappe skole- og omsorgsbudsjettet for å betjene sine forpliktelser. Det er dette som er kommunens risikobilde, og det er dette hovedregelen på ti prosent egenkapital er ment å ta opp i seg. Samtidig ivaretar formuleringen «…hovedregel på 10 prosent» et skjønnsrom for saksbehandler. Dette betyr eksempelvis at hvis et lag eller en forening har et veldig stort inntjeningspotensial, detaljert og god driftsplan eller annen form for inntektsforsikring på sitt prosjekt, så kan det lempes noe på dette kravet. Dette bidrar til å sikre at de beste prosjektene realiseres, samtidig som den nødvendige fleksibiliteten er ivaretatt.

I tillegg til egenkapitalkravet skal laget eller foreningens spillemiddelsøknad ha vært fornyet og nærme seg tildeling av spillemidler før forskuttering gis. Bakgrunnen for denne retningslinjen er å sørge for at prosjektet kvalitetssikres godt nok før forskutteringen gis. Lang erfaring med slike saker i det kommunale systemet viser at et nybakt anleggsprosjekt ofte må knas, omprosjekteres og jobbes mye med før man får på plass et sluttprodukt av forsvarlig kvalitet. Denne retningslinjen bidrar ytterligere til å minimere kommunens risiko, samtidig som laget eller foreningen har langt større mulighet til å komme i posisjon for å få utbetalt spillemidlene før det har gått fem år. Det er helt nødt vil å være slik at kommunen stiller noen krav knyttet til forskuttering av spillemidler. Konsekvensen av det motsatte ville fort kunne bli at skattebetalerne sitter igjen med regningene på havarerte anleggsprosjekter som ikke er tilstrekkelig bearbeidet. Verdal kommune kan ikke tillate seg å disponere fellesskapets penger på en slik måte.

Retningslinjene er for øvrig fleksible og skal evalueres etter to år. Samtidig er retningslinjene som nå er vedtatt i kommunestyret historiske. Verdal og Levanger kommune er helt i førersetet på dette området, og ordningen er først og fremst en stor service til idretten – en gladsak som idretten vil ha stor glede og nytte av framover.

Trine Reitan

Leder (Ap)

Komité Mennesker & livskvalitet

Arild Pedersen

Gruppeleder

Verdal Ap