Jeg makter ikke å sitte å se på det som skjer og det som er forespeilet kan skje, urettferdighet mot mennesker og lokalsamfunnene. Derfor dette engasjementet/innlegget. Innlegget er basert på min og andres reaksjon.
Verdalskalk holdt forleden et åpent informasjonsmøte om første del av logistikkutredningen. Rapporten som ble presentert er utarbeidet av Sintef. Det handler om transportløsninger mellom Tromsdalen og Verdal Havn.
Les også: Dette kan bli gjort om kalktransporten dobles
Dessverre gir rapporten ingen konkrete løsninger som kommer beboerne, de som eier kommunen, til gode. Transporten det er lagt opp tilvil forverre livssituasjonen deres dramatisk.
Derimot er rapporten, ut fra mitt og mange andres syn, en fasit som er ønsket av Verdalskalk.
Presentasjonen ble for de fleste av oss en frustrerende opplevelse. Rapporten fra Sintef går god for:
Økning av kalkuttaket fra dagens 1,5 millioner tonn til 4,0 millioner tonn (kan allerede være en realitet i løpet av 2020)
Kalktransporten er akseptabel på de aktuelle vegstrekningene, uten at det medfører uakseptabel negativ påvirkning samfunnsøkonomisk eller miljømessig.
Det må være lov å stille noen spørsmål: Hvor skal dette ende? Hva har skjedd på kort tid? Hva blir følgene hvis søknaden som Verdalskalk allerede har sendt blir godkjent?
I 2007 produserte Verdalskalk 880.000 tonn. I dag er produksjonen doblet til 1.500.000 tonn. Så planlegges økning opp mot 4 millioner tonn i 2020.
Hvilke ressurser har Verdalskalk for å ta hand om denne transportmengden?
Les også: «Jeg oppfordrer alle som føler seg berørt til å protestere»
De har 10 kalkbiler med totalvekt 70 tonn, nyttelast 46 tonn. Videre disponerer de 10 leiebilder med totalvekt 50 tonn, nyttelast 31 tonn, Det innebærer en gjennomsnittlig nyttelast på 38,5 tonn.
Jeg har regnet på det og finner ut at mens det i dag går en kalkbil hvert tredje minutt (16 timer kjøring fem dager per uke), så vil det i 2020 måtte gå en kalkbil hver minutt eller oftere.
Hvor skal resten av trafikken gjøre av seg, spesielt myke trafikanter (gående – syklende)? Men også øvrige trafikanter, tømmerbiler, tungtransport, busser, privatbiler, traktorer med henger, mopeder, motorsykler mm
Mange har også behov for å krysse veien med traktor, buskap mm
Det finnes også mange avkjørsler hvor beboerne med flere har behov for å komme inn/ut av FV72.
Alt dette kan medføre mange farlige situasjoner.
Hva vil myke trafikanter oppleve på en tur fra Lysthaugen til Valstadmoen?
I tillegg kommer øvrig trafikk. Man kan bli skremt av mindre.
Det er allerede med dagens trafikkbilde livsfarlig, om ikke umulig, og ferdes etter FV72 på strekningen Levringen – Lysthaugen – Valstadmoen, en strekning på 3 – 6, totalt ca. 9 km for myke trafikanter og tohjulinger. Strekningen mangler lys og for det meste vegskulder (fra asfalt direkte i grøft). Vegbredden er 7 meter. Tungtransportbilene har en bredde på 2,5 meter. Det er et passeringsbehov på ca. en meter. Da er det 50 cm til gode på hver side til myke trafikanter. På toppen av det hele er fartsgrensen mellom Valstadmoen og Lysthaugen 80 km/t.
I vinterhalvåret ved alle typer vær, foregår trafikken for det meste i mørket. Vegstrekningen har ca. 40 inn- og utkjøringer på en strekning på ca. 6 kilometer. I dette området bor det ca. ett tusen personer som er avhengig av vegen.
Hvor skal dette ende, når det ligger en søknad inne hos fylkeskommunen om å få øke uttaket med nesten tre ganger dagens uttak?.
Verdalskalk er den eneste brukeren av FV72 som har en alternativ løsning for sine transportbehov. Det er en løsning som har versert i mange år og som også andre har kommet inn på. Er denne løsningen, med transportbånd, kun en gulrot for Verdalssamfunnet?
Jeg reagerte på uttalelsen til Håkon Mork i TA 10/11-16: «Vi kan ikke investere før prosjektet er økonomisk gjennomførbart.»
Har dere ikke trua på prosjektet? I min verden må dere i dag ha alt på stell, til ikke å ødelegge verdalsamfunnet ytterligere.
Som ordfører Bjørn Iversen sier i samme avis: «Tungtransporten fra Tromsdalen allerede er en kraftig påkjenning for verdalssamfunnet.»
Min konklusjon på disse uttalelsene er at verdalssamfunnet må tåle ytterligere umenneskelige påkjenninger før bedriften er villig til å gjøre investeringer. Det kan vi ikke akseptere. Transportbånd må være på plass før kalktransporten økes over dagens nivå.
Stort sett alle verdalinger, også jeg, er for at naturrikdommen som ligger i Tromsdalen skal utnyttes, men ikke for enhver pris.
Livssituasjon må komme foran ønsket om ytterligere uttak av kalk.
Per Bakke Kristiansen