Stemmen. Vi bruker den hver dag - for det meste til å snakke, men mange av oss bruker den også til å synge. Har du tenkt over at sangstemmen er det eneste instrumentet vi ikke kan se? Hvis jeg ber deg om å synge tonen C - klarer du det sånn uten videre hjelp? Hvis du vil spille en C på en gitar eller et piano kan du få noen til å vise deg hvor den er og så har du den, men jeg kan ikke vise deg hvor du finner C-en i stemmen din. Den må du finne selv. Og mens det er umulig å spille ustemt på et stemt piano er det tonnevis av muligheter for å bomme kraftig på toner når du skal synge. For denne «stemmingen» av sanginstrumentet er en jobb mellom øret og stemmebåndene dine.

Stemmebånd? Hva er det? Jo, det er to slimhinner som ligger på langs i luftrøret vårt, der hvor adamseplet ligger. Stemmebåndene er ikke lange - hos voksne ligger de på rundt 15-25 mm. Når vi ikke bruker stemmen slapper stemmebåndene av på hver sin side av luftrøret og luften passerer mellom dem. Men når vi begynner å lage lyd, finner de sammen og vibrerer. Lyse toner lages ved at stemmebåndene strekker seg og vibrerer hurtig. Mørke toner lages på motsatt vis. Hva setter i gang denne vibrasjonen? Jo - luftstrømmen. Sangere bruker mye tid på å kontrollere denne - såkalt støtteteknikk.

For at du skal synge tonen A i det som kalles mellomleiet, må stemmebåndene svinge cirka 440 ganger i sekundet. Lykke til! Svinger de 415 ganger i sekundet er du en halv tone under og tonen vil oppfattes som uren i forhold til A-en du prøvde å synge. Til sammenligning kan du se for deg en som skal lære seg å spille trombone. Han må dra i røret (sliden) og stoppe akkurat på rett sted for å få en ren tone. Det er ikke tangenter eller bånd som viser hvor han skal stoppe - det må trombonisten jobbe inn i muskelminnet til det sitter automatisk. Det samme gjelder fiolinister - de har heller ikke bånd å orientere seg ut ifra, slik gitaristene har. De må øve og øve for å få det inn i muskelminnet, slik at det høres rent ut. Svingningene skal stemme perfekt, så det er lett å oppfatte hvilken tone de ønsker å spille. Selv om både trombonister og fiolinister har krevende instrumenter å lære seg å spille rent på, så har de allikevel en stor fordel sammenlignet med sangere - de ser nemlig instrumentet sitt. Alt dette nitidige muskelarbeidet for å få de rette svingningene skal vi sangere få til uten å se hva vi gjør.

Aggh! Det er frustrerende allerede før vi har åpnet nebbet! Men så kommer det verste: folk flest har en forventning om at sang alltid skal være fint å høre på! Men hvordan skal det bli fint å høre på om vi aldri får lov til å synge stygt? Har du hørt en som nettopp har lært å spille fiolin? Det er sjelden veldig vakkert å høre på, men det er heller ikke forventet i starten. For sangere ligger det et enormt press om å synge rent og pent nesten fra første stund og folk som synger falskt oppfattes nesten som mindre intelligente.

e som har de aller beste forutsetningene for å få til å synge rent uten altfor mye arbeid er de som har blitt sunget for og med siden de var små. De som har de dårligste forutsetningene er de som på ett eller annet tidspunkt har blitt fortalt at de ikke kan synge og dermed har latt være å synge i etterkant. Det som ofte skjer i slike tilfeller er at øret ikke orker å høre på sangstemmen som har blitt stemplet som stygg og dermed svekkes gehøret. Heldigvis tror de aller fleste at det står verre til enn det gjør. Mange som kommer på sangtime til meg og tror de synger surt synger rent - men de liker ikke stemmen sin og det er en helt annen ting. Hvis du har blitt fortalt at du har en stygg stemme, skal det litt til for å vende det gode øret til.

Moralen med dette innlegget er at vi må være snillere med både oss selv og hverandre når det kommer til sang. Tål noen sure toner her og der fra deg selv og andre og ikke bidra til at folk skammer seg over stemmen sin. Sang er helende og frigjør mengder av endorfiner - jeg unner alle gleden ved å synge uten skam.